Regjeringen velger å spare inn på matsikkerhet til verdens mest utsatte samtidig som sultkrisen i Afrika forverres. Nå reagerer Utviklingsfondet mot budsjettkuttene innen klima og miljø, og advarer om at Norge mister sin troverdighet internasjonalt.
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 har fått Utviklingsfondet til å slå alarm. Selv om bistandsbudsjettet utgjør én prosent av bruttonasjonalinntekten, kutter regjeringen kraftig i to kritiske områder: matsikkerhet og klimatilpasning.
Støtten til matsikkerhet reduseres med 700 millioner kroner. Samtidig foreslås det kutt på 300 millioner kroner til miljø og klima. Dette skjer i en tid hvor FNs tall viser at sultkrisen i Afrika bare forverres.
Sult øker i Afrika
Situasjonen på bakken er dramatisk. I dag sulter over 20 prosent av befolkningen i Afrika, noe som tilsvarer rundt 307 millioner mennesker. FN slo tidligere i år fast at antallet sultende fortsetter å stige.
Småbøndene som produserer mat i regionen rammes ekstra hardt av klimaendringene. De trenger støtte for å tilpasse seg ekstremvær, tørke og ødelagte avlinger. Men nå kommer støtten til å synke.
– Det ser ikke ut til at regjeringen har tatt innover seg at småbønder i det globale sør må prioriteres hvis man skal få bukt med ulikheter og redusere fattigdom, sier Utviklingsfondets generalsekretær Ulf Flink.
Troverdigheten svekkes
Norge har lenge hatt en tydelig stemme i det internasjonale arbeidet mot sult. Men budsjettkuttene endrer dette bildet, mener Utviklingsfondet.
– Det er svært skuffende at regjeringen reduserer sin tidligere satsning på matsikkerhet og klimatilpasning. Dette svekker regjeringens troverdighet internasjonalt, hvor Norge har vært en tydelig stemme i kampen mot sult. I en global kontekst hvor bistanden reduseres og konsekvensene av klimaendringene øker, trenger vi langsiktig og forutsigbar støtte for å styrke småbønders muligheter til å møte klimakriser, sier Ulf Flink.
Regjeringen har selv uttalt at det blir krevende å nå målet om tredobling av klimafinansieringen i 2026. Samtidig reduseres altså bevilgningene.
Sivilt samfunn står stille
Støtten til sivilt samfunn opprettholdes på samme nivå som i fjor. Men siden prisene stiger, betyr dette i praksis en nedgang i hva organisasjonene faktisk får å rutte med.
Organisasjoner som jobber med menneskerettigheter og miljøvern møter økende motstand og trusler rundt om i verden. Derfor trengs det mer støtte, ikke mindre, påpeker Utviklingsfondet.
– Det er et økende press og trusselbilde mot sivilsamfunnsorganisasjoner og menneskerettighets- og miljøaktivister i verden. Dette krever en økt styrking av innsatsen, ikke en svekkelse, sier Ulf Flink.






