Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
Kunstig nattesyn blir blir stadig mer populært blant norske jegere, men ingen vet hvordan det påvirker jakta. Nå vil NINA-forskerne ha svar fra deg.
Termiske kikkerter, spottere og kikkertsikter selger som aldri før i norske jaktbutikker. Utstyret fanger opp varmestrålingen fra dyr og gjør dem synlige selv i bekmørke, men samtidig vet ingen helt sikkert hvordan teknologien påvirker jakta. Nå starter NINA-forskerne en stor undersøkelse blant landets jegere.
Hjortejegere er spesielt glade i det nye utstyret. Mange hjorter felles på innmark når sollyset forsvinner eller midt på natta, og da blir de termiske hjelpemidlene ekstra verdifulle. De kan også gjøre det enklere å finne vilt i terrenget på dagtid, selv om dyrene gjemmer seg i tett vegetasjon.
Bekymring for jaktstatistikken
Forskerne Oddgeir Andersen, Vebjørn Veiberg og Atle Mysterud ved NINA ønsker å kartlegge hvordan termiske hjelpemidler endrer jaktmetodene, hvor mange dyr jegerne ser, og ikke minst hvor effektive jegerne blir. De vil også vite hvilke fordeler og ulemper jegerne selv opplever med teknologien.
STØTT FAUNA.NO
Vil du være med og styrke Fauna.no?
Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.
Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.
Åpne Vipps og søk etter 658029.
Søk 658029 i Vipps
Skann med Vipps
Velg beløpet selv
Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.
– Vi tror at jegere som bruker termiske hjelpemidler ser og feller flere dyr enn de ellers ville gjort. Men utstyret har også klare svakheter i praktisk bruk. Bildekvaliteten er ofte grovkornet. På lengre avstander kan det være umulig å avgjøre om det du ser faktisk er et dyr, sier prosjektleder Oddgeir Andersen.
Jegere registrerer både observasjoner og tidsbruk gjennom sett- og skutt-appen eller i Hjorteviltregisteret. Denne informasjonen brukes av forvaltere og forskere til å følge bestandsutviklingen. I mange hjortekommuner har den økte bruken av termisk utstyr skapt bekymring for om tallene fortsatt er pålitelige.
Vil ha alle jegeres erfaringer
Andersen understreker at forskerne ønsker svar fra alle jegere, uansett om de har tatt i bruk termisk utstyr eller ikke. Prosjektet er finansiert av Vestland fylkeskommune og retter seg primært mot hjortejegere, men også erfaringer fra jegere i andre deler av landet og på andre viltarter er velkomne.
– Vi understreker at dette prosjektet ikke har til hensikt å samle argumenter for eller imot bruk av termiske hjelpemidler. Vi ønsker å høre jegernes erfaringer, og håper de er villige til å dele dem med oss, sier Andersen.
– Svarene fra jegerne vil gi oss svært nyttig informasjon om hvordan termiske hjelpemidler påvirker måten de jakter på. Det er også viktig å få jegernes vurdering av hvordan disse hjelpemidlene påvirker observasjonene som samles inn til Hjorteviltregisteret, sier Andersen.
Forskerne påpeker at det juridiske rundt bruken av termiske hjelpemidler fortsatt ikke er helt avklart, samtidig som salget har eksplodert de siste årene.
