Regjeringen kritiseres for manglende fokus på forsøksdyr og hjemløse familiedyr i ny dyrevelferdsmelding.
Den nye dyrevelferdsmeldingen som ble lagt frem av regjeringen 20. desember, møtes med sterk kritikk for å overse viktige spørsmål knyttet til forsøksdyr og hjemløse familiedyr. Dyrebeskyttelsen Norge mener meldingen representerer et tilbakeskritt for norsk dyrevelferd.
Ingen tiltak for forsøksdyr
Til tross for at Norge står for 17 prosent av det totale forbruket av forsøksdyr i EU, lyser konkrete tiltak for å redusere bruken av disse dyrene med sitt fravær i den nye dyrevelferdsmeldingen.
I 2003 vedtok den daværende regjeringen å etablere et 3R-senter i Norge, som skulle fokusere på å erstatte (replacement), redusere (reduction) og forbedre (refinement) forholdene for forsøksdyr. 21 år senere er dette løftet fortsatt ikke innfridd, til tross for at 30 slike sentre allerede eksisterer i andre land.
Åshild Roaldset, daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge, er sterkt kritisk til regjeringens prioriteringer.
– At forsøksdyrene som ofrer livet for vår verdiskapning, ikke blir hensyntatt i dyrevelferdsmelingen er en tragedie og et tilbakeskritt fra forrige dyrevelferdsmelding. Det signaliserer at regjeringen slett ikke har som formål at Norge skal være i verdenstoppen innen dyrevelferd og at dyrevelferden skal være kunnskapsbasert slik landbruksministeren sa i sin tale. Det blir bare tomme ord og ingen handling, sier Åshild Roaldset daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.
Ansvar for frivilligheten
Dyrevelferdsmeldingen foreslår obligatorisk ID-merking av hund, men ignorerer hjemløshetsproblematikken blant katter og kaniner. Dette til tross for at katter er det familiedyret som står størst risiko for å bli hjemløst, og at antallet dumpede kaniner øker.
Tidligere i år ble Venstres forslag om obligatorisk ID-merking av katt nedstemt i Stortinget, med begrunnelsen at man skulle avvente den nye dyrevelferdsmeldingen. Nå uttrykker flere aktører skuffelse over at regjeringen likevel ikke støtter dette viktige tiltaket.
– Obligatorisk ID-merking er det mest effektive tiltaket mot hjemløshet. Når dette ikke blir prioritert, undergraver regjeringen dyrevelferdslovens bestemmelse om at det er ulovlig å hensette dyr i hjelpeløs tilstand, opplyser Roaldset i pressemeldingen.
I 2023 hjalp frivillige i Dyrebeskyttelsen Norge mer enn 5000 familiedyr, til en samlet kostnad av 33,5 millioner kroner. Roaldset frykter at regjeringen overlater for mye av ansvaret til frivilligheten, samtidig som det foreslås et byråkratisk registreringssystem for store kattehold, som ifølge Dyrebeskyttelsen ikke kan fungere uten først å innføre ID-merking.
Dyrepåkjørsler og trafikksikkerhet
Et av få lyspunkter i den nye dyrevelferdsmeldingen er tiltak for å redusere påkjørsler av vilt. Regjeringen skal etablere et samarbeidsforum for å forebygge og håndtere slike ulykker, som i Sverige koster samfunnet milliarder hvert år.
– Dette er svært positivt og noe vi har jobbet for i flere år. Vi er glade på dyrenes vegne, sier Roaldset.
Produksjonsdyr fortsatt en bekymrin
Meldingen omtaler også produksjonsdyr, men uten å prioritere tiltak som å la ku og kalv gå sammen, innføre saktevoksende fjørfe eller gi grisene mer plass og mulighet til å utøve naturlig atferd. Dyrebeskyttelsen Norge er bekymret for at velferden til produksjonsdyrene ikke blir tilstrekkelig ivaretatt.






