Finnes det eller finnes det ikke konspirasjonsteorier i norsk rovdyrdebatt? Vi reiser spørsmålet og forsøker å gi noen svar.
Nylig skrev Fauna.no om mannen fra en kommune ikke langt fra Oslo, som har holdninger som noen vil mene minner om konspiratoriske. Mannen mener problemet med norsk rovdyrpolitikk ligger i etableringen av den internasjonale naturvernunionens (IUCN) for om lag 75 år siden.
Ulike kilder sier at konspirasjonsteorier har alltid vært en del av samfunnet, og at de kan ha både positive og negative effekter. På den ene siden kan de bidra til å stille spørsmål ved etablerte sannheter og fremme kritisk tenkning. På den andre siden kan de også føre til misforståelser, frykt og splittelse.
Nå er det ikke så mange som er enige med mannen i brevet, i alle fall ikke så langt vi kjenner til, men en del slike konspirrasjonsteorier eksisterer utvilsomt knyttet til rovdyrene i Norge og Skandinavia. Misforståelse og splittelse kan man trygt si har vært en del av den norske rovdyrdebatten, i alle fall når det gjelder ulven.
En teori som har fått oppmerksomhet i Norge, handler om at ulver skal ha blitt utplassert som en del av en skjult agenda. Dette gjentas stadig vekk i ulike sosiale medier, men til tross av at det ikke finnes bevis, er det noen som fortsatt tror på denne og andre teorier.
(Saken fortsetter under videoen. Video: Emrah Aktaş from Pixabay).
De stiller spørsmål ved forskernes kompetanse og påstår at forskerne er betalt for å komme frem til ønskede resultater, slik det står i et leserinnlegg i Oppland Arbeiderblad. Avisa Nationen har også en artikkel om dette, selv om det er fra tida da Ola Elvestuen fra Venstre var klima- og miljøminister.
Noen hevder at konspirasjonsteorier gjerne oppstår i situasjoner med mangel på tillit til autoriteter og institusjoner. Det gjenstår imidlertid for oss å finne konspirasjonsteorier fra vernesiden, men om du har en – hører vi den gjerne.
Noen mennesker føler at deres bekymringer ikke blir tatt hensyn til, og da kan det hende at noen mener at deres interesser ikke blir tatt på alvor av myndighetene. Det kan føre til mistillit og fremme troen på konspirasjonsteorier, men det kan også hende at det er andre grunner enn rovdyr som er årsaken til at teoriene får leve videre.
På den annen side, er det viktig å anerkjenne at konspirasjonsteorier kan ha skadelige effekter. De kan bidra til å spre misinformasjon, skape splittelse i samfunnet, og i noen tilfeller kan de til og med føre til uønskede handlinger. Det er derfor viktig å håndtere konspirasjonsteorier på en ansvarlig måte, ved å fremme åpenhet, dialog og kritisk tenkning.
Eksempler finner du på nettsidene til faktisk.no.
