Norsk natur står overfor en nedbyggingskrise, men et nytt KI-prosjekt finansiert med millioner av kroner kan være nøkkelen til å bevare landets myrer og våtmarker for fremtiden.
Norsk natur er under press, og særlig myrer og våtmarker har blitt hardt rammet av arealendringer. Nå har et nytt prosjekt, som involverer bruk av kunstig intelligens (KI), satellittbilder og offentlige kartdata, mottatt finansiering for å bedre kartlegge disse økosystemene, melder NRK.
– Den manglende kunnskapen skaper utfordringer i forbindelse med blant annet arealplanlegging og offentlig forvaltning, sier Astrid Marie Flattum Muggerud, avdelingsdirektør for Kartverkets forsknings- og utviklingsavdeling.
Samarbeid for å redde natur
Kartverket skal samarbeide med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk Regnesentral og Miljødirektoratet. Målet er å få en bedre oversikt over myrer og våtmarker i Norge, som er hjem for rundt 15 prosent av landets truede arter og binder betydelig mer karbon enn skog- og jordbruksareal.
Et viktig økosystem
Våtmarker er et av de viktigste økosystemene i Norge, både for klimaet og for artsmangfoldet, ifølge Carl William Lund, overingeniør i Kartverkets forsknings- og utviklingsavdeling. Prosjektet, kalt «Landsdekkende våtmarksdatasett», har en total kostnadsramme på 14 millioner kroner og er støttet av Forskningsrådet og Miljødirektoratet.
Kartlegging er nøkkelen
Det er beregnet at det mangler rundt 10.000 kvadratkilometer våtmark i de nasjonale kartene, noe som gjør kartleggingen sentral og vesentlig, påpeker Muggerud. Miljødirektoratet har foreslått å frede all myr i Norge for å hindre utslipp av klimagasser og sikre fremtidig karbonbinding.
Klima- og miljøministeren støtter forbud
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) sier til NRK at han anerkjenner de store utslippene som følge av nedbygging og støtter regjeringens ønske om å forby dette. Han vurderer Miljødirektoratets forslag om å frede myr som grundig og godt grunngitt. Prosjektet vil starte 1. april 2024 og vare i tre år, og er et skritt mot mer bærekraftig arealbruk i Norge.
