Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth opplyser fredag at kvoten for vågehvalfangst i 2024 er satt til 1157 dyr, en økning på 157 dyr fra 2023.
Denne beslutningen reflekterer Norges forpliktelse til bærekraftig forvaltning av marine ressurser og ønsket om å fremme inntak av sunn og kortreist sjømat.
Bærekraftig fangst
Med en bestand på over 100 000 vågehval i Nord-Atlanteren, understreker fiskeri- og havministeren at den norske hvalfangsten opererer innenfor rammer som sikrer en forsvarlig beskatning av arten. Økningen i kvoten for 2024 er delvis et resultat av ubrukte kvoter fra de to foregående årene, som nå overføres.I 2023 deltok 9 fartøy i hvalfangsten, og totalt ble 507 dyr fanget. Dette representerer en liten nedgang fra året før, men reflekterer fortsatt en sterk forpliktelse til hvalfangstindustrien.
Vitenskapelig grunnlag
Kvoten for 2024 er basert på beregningsmodeller fra vitenskapskomiteen i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC). Disse modellene gir en solid sikkerhet for at fangsten av vågehval er bærekraftig og ikke vil true bestanden. Minister Myrseth påpeker at norsk hvalfangst også bidrar til økologisk balanse i havet, ettersom hvalen konsumerer store mengder fisk som også er mat for andre arter, inkludert mennesker.
– Norsk hvalfangst handler om bærekraftig forvaltning. Hvalfangsten følger strenge regler, og vågehvalbestanden beskattes på en forsvarlig måte. For å nå FNs bærekraftsmål, må vi spise mer mat fra havet. Norsk hvalfangst er et lite, men viktig bidrag til sunn og kortreist sjømat, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth.
– Norsk hvalfangst møter mange myter, som ikke stemmer med virkeligheten. Vågehvalbestanden er i en svært god forfatning, og Norge er langt framme når det gjelder effektive fangstmetoder og dyrevelferd. Bestanden forvaltes på en god og bærekraftig måte. Hvalen spiser betydelige mengder fisk som er mat for andre arter, også mennesker. Norsk hvalfangst bidrar til balanse i de marine økosystemene, sier Cecilie Myrseth.