Regjeringen har inngått den dyreste avtalen med landbruket noen sinne.

Norges Bondelag og Norsk- Bonde og Småbrukarlag gikk mandag inn avtale med regjeringen om årets landbruksoppgjør.

Ifølge Landbruks- og matdepartementet er partene er enige om tiltak som gir en samlet økning i inntektsmulighetene for 2022 og 2023 på 10,9 milliarder kroner. Målprisene blir økt med nær 1,5 milliarder kroner, hvorav 1,2 milliarder får effekt i 2022. Samtlige produksjoner får med denne avtalen betydelig økte inntektsmuligheter og tetting av inntektsgapet starter allerede i 2022.

– Jeg er glad for at vi i dag etter intense, men konstruktive forhandlinger har undertegnet en særdeles viktig jordbruksavtale med et samlet jordbruk. Avtalen er inngått i et ekstraordinært år for jordbruket, med en kostnadsvekst som utfordret produksjonsevnen i jordbruket. Samtidig har krigen i Ukraina, Europas kornkammer, vist hvor viktig det er at alle land tar ansvar for å utnytte potensialet for produksjon av mat til egen befolkning, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp).

– Regjeringen vil bidra til mer norsk matproduksjon og økt selvforsyningsgrad. Vi vil ha et landbruk som er bærekraftig og klimavennlig, og som sikrer god dyrevelferd, mattrygghet og sikker matforsyning. Krigen i Ukraina og økte kostnader gjør det enda viktigere at vi produserer mer mat i eget land, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Nivåheving

Årets avtale legger til rette for en nivåheving i inntektsmulighetene i 2022, og en kompensa­sjon for kostnadsvekst på 2,4 milliarder kroner. I tillegg kommer en ytterligere nivåheving i 2023, ut over inntektsveksten for andre grupper. Til sammen utgjør nivåhevingen om lag 40.000 kroner per årsverk fra 2022, i tillegg til kompensasjon på 2,4 milliarder kroner, melder departementet.

– Avtalen som nå er inngått gir trygghet for at norske bønder får dekket den ekstraordinære kostnadsveksten og får betydelig økte inntektsmuligheter allerede fra inneværende år. Og ikke minst gir avtalen trygghet for norsk matvareberedskap sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp).

Viktig steg

Leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, har vært forhandlingsleder fra landbrukets side.

– Dette er et første viktig steg i en snuoperasjon for landbruket, sier Gimming i en pressemelding.

– Avtalen løfter inntektene for alle bønder, og vil bidra til at bondens inntekt kommer nærmere andre grupper i samfunnet. Det gjør at denne avtalen kan gi bonden tro på framtida. Vi har startet å kutte ned på inntektsgapet, men det er et godt stykke igjen, sier han.

Full kompensasjon

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff, opplyser til eget nettsted at det er gitt full kostnadskompensasjon for 2022 og kostnadsdekning for 2023. I tillegg får jordbruket kronemessig lik utvikling for 2023 slik man antar andre grupper vil få, og det er lagt til rette for en tetting av inntektsgapet med om lag 40.000 kroner.

– Jeg vil rose regjeringa for å sikre full kostnadskompensasjon og lik inntektsutvikling som andre, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff.

Hun mener at avtalen mellom staten og jordbruket er et sårt trengt pusterom. Kostnadstsunamien og verdenssituasjonen har gjort situasjonen i jordbruket mer krevende enn den allerede var.