Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
To skadefellingstillatelser på bjørn ble gitt samme dag i tilgrensende områder i Trøndelag. Ingen DNA skiller dem fra hverandre – og en binne med unger har nylig vært i nærheten.
Aktivt Rovdyrvern (ARV) har klaget på Statsforvalteren i Trøndelags vedtak fra 8. juli om å tillate skadefelling av en bjørn i Murbrekkfjell beitelag i Snåsa og Grong. Organisasjonen mener vedtaket må ses i sammenheng med en annen fellingstillatelse som ble gitt samme dag i Harran og Høylandet, bare ti til femten kilometer unna.
To fellingstillatelser samme dag
Begge tillatelsene gjelder én bjørn hver. Begge ble gitt 8. juli. Begge begrunnes med ferske kadaverfunn, og begge bygger på en antakelse om at skadevolderen fortsatt oppholder seg i området. I Murbrekkfjell-saken viser Statsforvalteren til et sauekadaver ved Gauslia, drept av bjørn samme dag. I Harran/Høylandet-saken ble en enslig voksen bjørn fanget på viltkamera natt til 8. juli, og Statens naturoppsyn har siden fulgt spor etter dyret.
Ifølge ARV er avstanden mellom skadestedet ved Gauslia og fellingsområdet i saksnummer 9543 den samme som Statsforvalteren selv bruker til å knytte sammen to andre skadetilfeller i samme sak – rundt ti kilometer. Organisasjonen mener det ikke er dokumentert at det dreier seg om to ulike bjørner.
Ingen DNA, to tillatelser
I Murbrekkfjell-saken foreligger det ingen DNA-prøve av bjørnen. Statsforvalteren skriver selv i vedtaket at det så langt i 2026 ikke er påvist bjørneindivider gjennom DNA i området. I Harran/Høylandet-saken er det sikret DNA fra sporet som ble fulgt natt til 8. juli, men prøven er ennå ikke analysert.
Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Rovviltforskriften § 9 krever at skadefelling rettes mot det individet som faktisk har forårsaket skaden. ARV mener det er en alvorlig svakhet at to fellingstillatelser er gitt i overlappende områder samtidig, uten at noen vet om det er snakk om én eller to bjørner.
Binne med to unger
Klagen retter også søkelys på hvordan Statsforvalteren har vurdert muligheten for at bjørnen kan være en binne. I begge sakene brukes samme formulering: at det anses lite sannsynlig at det dreier seg om en binne i skadeområdet. I Murbrekkfjell-saken viser Statsforvalteren til DNA fra 2025, da binna NT197 ble felt og en hannbjørn senere ble påvist i området.
I nabosaken er situasjonen mer prekær, ifølge ARVs klage. Binna NT174, som har to unger, ble dokumentert i området i juni og igjen 5. juli – bare tre dager før fellingstillatelsen ble gitt. Klima- og miljødepartementet har presisert at terskelen for å felle binner utenfor forvaltningsområdet skal ligge høyere enn lav. ARV mener Statsforvalteren ikke har lagt denne terskelen til grunn, verken i Murbrekkfjell-saken eller i naboområdet.
Bestanden halvert siden 2009
Vedtaket fra Statsforvalteren viser at bestandsmålet på tre årlige ynglinger ikke ble nådd i region 6 i 2025, og at antall bjørner i regionen nå ligger på omkring halvparten av nivået i 2009. ARV mener føre-var-prinsippet derfor skulle vært tillagt større vekt, ikke mindre, og peker på at Statsforvalteren i stedet har gitt to samtidige tillatelser i et område med sårbar bestand og uavklart binnesituasjon.
Skadeomfanget varierer kraftig mellom de to sakene. Murbrekkfjell-saken bygger på to kadaverfunn, mens naboområdet i Harran og Høylandet har 29 dokumenterte kadaver. At Statsforvalteren selv omtaler skadene som del av samme sammenheng, styrker ifølge ARV mistanken om at det kan dreie seg om én og samme bjørn.
Hva ARV krever
Aktivt Rovdyrvern (ARV) ber Miljødirektoratet oppheve fellingstillatelsen i Murbrekkfjell og behandle de to sakene samlet. Organisasjonen krever DNA-identifikasjon av skadevolder før noen ny fellingstillatelse eventuelt gis, og ber om at fellingen stanses inntil klagene er ferdigbehandlet. Saken er nå til vurdering hos Miljødirektoratet.
