Ignorerte over 40 argumenter mot lisensjakt i ulvesonen

Byråkratene har ignorert samtlige argumenter fra de syv organisasjonene som klaget på beslutningen om ulvejakt i ulvesonen.

Det er sekretariatet for rovviltnemdene i region 4 og 5 som har behandlet klagene i en fellessak knyttet til lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen på Østlandet i 2024.

Det går fram av vedtaket at rovviltnemndene ikke ser at det har kommet nye opplysninger eller hensyn som ikke var kjent da vedtaket om felling av ulv i ulvesonen ble gjort. Derfor ble klagene fra organisasjonene ikke vektlagt.

Klagene kom fra Aktivt Rovdyrvern (ARV), Foreningen Våre Rovdyr,, Naturvernforbundet, NOAH, Norges miljøvernforbund, Rovviltets Røst og WWF Verdens naturfond.

Sekretariatet for rovviltnemndene har sammenfattet det de mener er de viktigste punktene i klagene, og som gjengis her:

Aktivt rovdyrvern (ARV):

• ARV mener at rovviltnemndene har ikke myndighet til å fatte vedtak om kvote for lisensfelling innenfor ulvesonen når bestanden ligger på bestandsmålet
• ARV mener at vedtak om kvote for felling innenfor familiegrupper eller revirmarkerende par av ulv som berører Sverige bare kan fattes av Miljødirektoratet.
• Nemndene har ikke fremlagt noen tungtveiende grunner for å fastsette kvoter innenfor ulvesonen, eller spesifikt for revirene som nemndene vil ha «tømt»
• Prinsippet om geografisk differensiert forvaltning er ikke ivaretatt.
• Drap på Rafjellet-reviret, Rømskog og Fjornshöjden-reviret fyller ikke unntaksvilkåret om skade.
• ARV finner det svært lite tillitvekkende at rovviltnemndene og sekretariatet verken har fremført lovmessig eller faglig holdbare grunner for kvotevedtaket, eller tydelige, lovhjemlede forklaringer på at ingen ikke-letale løsninger kan velges fremfor lisensjakt.
• Ett av de viktigste vilkårene for lovlig lisensjakt er at uttaket ikke truer bestandens overlevelse. ARV opplever at forvaltningen ikke er tydelig på hvordan den definerer «bestanden». ARV ber rovviltnemndene om å begrunne påstanden vitenskapelig, om at drap på 14 ulver utenfor og 18 innenfor sonen, ikke vil true artens overlevelse i Norge, også sett hen til manglende levende finskrussiske innvandrere som har reprodusert.
• Sekretariatets anbefaling om å unngå lisensfelling i grenserevirene, var begrunnet med Länsstyrelsen sitt nylige vedtak hvor det fremgår at de ikke anser det som forsvarlig å felle Fjornshöjden og Rømskog. Jakttrykket var svært hardt i denne delen av Värmland i januar/februar 2023. Rovviltnemndene valgte å overprøve både sekretariatets og svenskenes fraråding og ståsted, og vedtok å doble sitt eget første forslag fra 3 til 6 ulver i hvert revir.
• Rovviltnemndene overser samlet alle faglige innspill og tilrådinger og hopper gjerne bukk over Miljødirektoratets, Länsstyrelsens og sine egne sekretariaters tilrådinger
• ARV vil hevde at drap på 14 ulver utenfor ulvesonen i vinter og 18 inne i sonen er klar feil lovanvendelse, dessuten også moralsk forkastelig. Ulv er som kjent kritisk truet på rødlista og svært plaget med innavl.
• Et hvert drap på enkeltindivider av denne arten skal være begrunnet i strenge unntaksvilkår hjemlet i Bernkonvensjonen og Naturmangfoldloven. Det skal dreie seg om alvorlig skade på bufe, for eksempel, og vi snakker da om skadefelling, ikke troféjakt, som det dreier seg om her. Vedtaket er i strid med lovfestet krav om vurdering av annen tilfredsstillende løsning og ivaretakelse av bestandens overlevelse.
• Det tas ikke hensyn til at ledertispen i Rafjellet-reviret er et F2-individ etter Galven, heller ikke at ledertispen i Rømskog-reviret er et F2-individ etter Galven.
  ARV mener vedtaket utgjør flere lovbrudd, og peker på bestemmelser i naturmangfoldloven, rovviltforskriften, grunnloven, Bernkonvensjonen, viltloven, dyrevelferdsloven og mål i naturavtalen.
• ARV begjærer vedtaket ugyldiggjort.

Foreningen Våre Rovdyr

• Foreningen Våre Rovdyr mener at vedtaket ikke tar hensyn til forutsetningene for å kunne benytte rovviltforskriften § 10, da alle andre tiltak skal være prøvd ut først. I tillegg strider vedtaket med naturmangfoldloven §§ 5,6,8,9 og 10.
• Alle de siste årene har rovviltnemndene økt kvoten som er anbefalt fra fagorganet Statsforvalteren og den faglige innstillingen som ligger til grunn. Rovviltnemndene foretar sine vedtak basert på egne meninger, tro og følelser, og det er langt unna et kunnskapsbasert vedtak slik naturmangfoldloven krever.
• Ulven er kategorisert som kritisk truet med nær mulighet for å kunne bli utryddet fra norsk natur. Dette vedtaket tar ikke hensyn til det langsiktige arbeidet for å bevare ulven som art i levedyktige bestander i sine naturlige leveområder.
• Ulven som art i Norge er hardt rammet av innavl siden det er få nye individer som får krysse grensen og få avkom uten akutt fare for å bli skutt. Dette er ikke tilstrekkelig vurdert i vedtaket
• I Norge er det i tillegg avdekket omfattende risiko for at ulver blir skutt og drept under ulovlig jakt. Dette tas ikke hensyn til i vedtaket.
• Vedtaket til rovviltnemndene forholder seg ikke til oppdaterte kunnskapsbaserte tall.
• Det er vedtatt at de 3 revirene Rafjellet, Rømskog og Fjornshöjden skal felles. Det gis ingen konkrete beskrivelser av hvorfor disse ulvene må felles, kun at nemndene ønsker å opprettholde en «aktiv forvaltning» og «begrense konfliktnivået».
• Nå er vi i en situasjon der vi ikke er over bestandsmålet når det gjelder ulv. Det er derfor ikke lovlig grunnlag for å felle ulver innenfor den norske ulvesonen. Bestandssituasjonen tilsier at det på ingen måte kan felles ulvefamilier innenfor ulvesonen.
• Det er svært problematisk at vedtak om grenserevir opprettholdes på norsk side, nå som svenskene har sagt at de ikke ønsker å ta ut disse grenserevirene på svensk side. Det vil være stor risiko for å felle foreldreindivider, mens valpene lever videre.
• Det argumenteres ut ifra subjektive innfallsvinkler i vedtaket om at tilstedeværelse av ulven er uønsket innenfor områdene til de tre aktuelle ulverevirene.
• Vedtaket er på ingen måte kunnskapsbasert slik som loven krever.
• Vedtaket er lovstridig og må oppheves.

Naturvernforbundet

• Naturvernforbundet ber om at vedtaket endres, og at det ikke åpnes for ulvejakt i ulvesona i 2024.
• Ulven er en kritisk truet art i Norge, og er fredet. Naturvernforbundet mener det derfor ikke må åpnes for å skyte stabile, forutsigbare ulvefamilier inne i ulvesona i 2024.
• Naturvernforbundet mener det ikke finnes faglig eller juridisk grunnlag for skyting av stabile ulvefamilier innenfor ulvesona.
• Naturvernforbundet mener vedtaket er et brudd på naturmangfoldloven, særlig §§ 4-12 og Bernkonvensjonens forpliktelser.
• Vedtaket er i direkte konflikt med Stortingsforlikene om rovdyr, blant annet i forhold til det todelte målet.
• Naturvernforbundet mener nemndene inkluderer skutte familiegrupper og døde ulver i sitt bestandsgrunnlag, og at dette er feil og at kjent bestand i realiteten er betydelig mindre. Bestandssituasjonen er langt svakere enn det nemndene har lagt til grunn.
• Naturvernforbundet mener at det verken er synliggjort eller sannsynliggjort at kvoten ikke er til hinder for å nå bestandsmålet i 2024 siden vedtaket strekker seg mye lenger enn sekretariatets faglige anbefalinger uten oppdaterte vurderinger. Kvoten og konsekvenser av vedtaket er ikke faglig godt nok vurdert, og dette anser Naturvernforbundet som betydelige feil når man vedtar storstilet utskytning av en kritisk truet art.
• Vedtaket om felling innenfor ulvesona utgjør langt flere ulver enn det sekretariatet la til grunn. Nemndene har ikke gjort noen faglig begrunnelse for konsekvenser for ulvebestandene når de vedtok en mye større kvote.
• Naturvernforbundet påpeker at den totale samlede belastningen på ulvebestanden ikke er tilfredsstillende faglig vurdert, jf. §9 og § 18 andre ledd i naturmangfoldloven.
• Naturvernforbundet påpeker også at det fra møte mellom norske og svenske forvaltningsmyndigheter konkluderes at det ikke er aktuelt for svenske myndigheter å åpne for lisensfelling av grenserevir. Dette er uheldig. Dialog med svenske myndigheter og konklusjonen nevnes ikke i vedtaket.
• Naturvernforbundet påpeker også at antall hunder som er drept av ulv i hele Norge siden 2016 er 39, jf. sekretariatets innstilling. Nemndene har i sin begrunnelse for å skyte ulvene i Rømskog og Fjornshöjden hevdet at 49 hunder er drept siste 7 år, og dette er ikke korrekt. «Hund tatt av ulv-argumentene» er også krisemaksimering og i strid med sekretariatets vurderinger.
• Krypskyting er i liten grad vurdert som kritisk faktor
• Naturvernforbundet anser vedtaket som konfliktdrivende og faglig uforsvarlig
• Ulvebestandens genetiske utfordringer med hensyn på innavlsgrad vurderes ikke på en faglig tilfredsstillende måte.

NOAH – for dyrs rettigheter

• NOAH ber Klima- og miljødepartementet om at rovviltnemndenes vedtak om lisensfelling av hele tre ulvefamilier innenfor ulvesonen erklæres ugyldig/omgjøres slik at det ikke tillates noe lisensfelling denne vinteren

• NOAH mener at rovviltnemndene ikke har myndighet til å fatte vedtak om lisensfelling av ulv siden ulvebestanden ligger på bestandsmålet.
• NOAH mener at vedtaket er i strid med naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen.
• NOAH mener at det ikke er pekt på konkrete forhold eller påvist konkret hvordan de utvalgte ulvefamiliene påvirker offentlige interesser negativt.
  Vedtaket oppfyller ikke vilkåret om at lisensfelling ikke vil true bestandens overlevelse.
• Genetisk tilstand av den skandinaviske ulvebestanden tåler ikke lisensfelling av hele familiegrupper.
• Det er ikke lagt vekt på illegal jakt i sekretariatets vurdering.
• Det er ikke grunnlag for lisensfelling etter naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav c, og det er ikke påvist noen tilstrekkelig tungtveiende grunner for lisensfelling av de utvalgte revirene.
• Vedtaket mangler vurdering av interessene til de delene av samfunnet som er positive til ulv.
• Vilkåret om at det ikke foreligger andre tilfredsstillende løsninger er ikke oppfylt.
• Vedtaket mangler en vurdering av mulige negative effekter av lisensfelling av ulv på holdninger til ulv, konfliktdemping og tillit til rovdyrforvaltning.
• NOAH mener at vedtaket lider av flere grove saksbehandlingsfeil.
• Klager mener at ingen av de tre vilkårene for lisensfelling innenfor ulvesonen er oppfylt, jf. naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav c og annet ledd.

Norges miljøvernforbund

• Norges miljøvernforbund kan ikke akseptere uttak av ulvereviret Rafjellet. Reviret har lav innavlskoeffisient og et leveområde med lite konfliktpotensial.
• Rovviltnemndene må ta hensyn til ulveflokkenes innavlskoeffisient før man velger ut revirer.

Rovviltets Røst (RR) 

• Bestanden av ulv som region 4 og 5 sammen har forvaltningsansvar for, er PÅ bestandsmålet, ikke over. Rovviltets mener derfor nemndene ikke har vedtaksmyndighet når det kommer til lisensfelling av ulv innenfor ulvesona. 
• Vedtaket er over sekretariatets faglige maksimum og RR mener dermed at vedtaket er utover forsvarlig forvaltning. 
• Vedtaket redegjør ikke for merbelastningen disse revirene utgjør utover det å tilhøre arten ulv. Rovviltets Røst mener at det bør konkretiseres hvilke merbelastninger man mener disse stabile ulveflokkene utgjør for lokalbefolkning og innbyggere, utenom jakt- og beiteinteresser. 
• Dyrevelferdsmessig vil en jakt på norsk side være en stor utfordring. Man kan komme i situasjoner der foreldredyrene blir skutt på norsk side, mens valpene er på svensk side og ikke kan felles. 
• Rovviltets Røst mener at vedtaket for lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen i 2024 må avvises 

WWF Verdens naturfond:

• Ulven er totalfredet i Norge og står oppført som kritisk truet på den norske rødlisten. Felling kan derfor bare unntaksvis tillates dersom både grunnvilkårene og tilleggsvilkårene for slik felling er oppfylt. Disse vilkårene er ikke oppfylt i denne saken.
• WWF mener at et uttak i ulvesonen på 18 ulver utgjør en uakseptabel, og ulovlig, stor del av den resterende norske delbestanden av ulv.
• Ettersom ulovlig jakt og innavl utgjør to store trusler mot en sunn utvikling av ulvestammen, mener WWF at det fordrer ekstra forsiktighet med andre tiltak som rammer populasjonen, som statlig organisert lisensjakt.
  Det går ikke sau på utmark i noen av de berørte revirene, og det er umulig å se at de tre flokkenes eksistens påvirker distriktspolitiske hensyn på en sånn måte at det kan argumenteres at fjerning av flokkene er nødvendig.
• WWF vil også påpeke at det ikke foreligger noen utredninger eller forskning som fastslår at det vil være konfliktdempende å skyte ut stabile ulveflokker. WWF mener det er en grov saksbehandlingsfeil å anta at uttak av stabile flokker er konfliktdempende, og vil påpeke at det er like sannsynlig at uttakene kan ha motsatt effekt.
• WWF mener at det mangler grunnlaget for påstanden at uttaket ikke truer bestandens overlevelse og at formålet ikke kan nås på annen måte, jf. naturmangfoldloven § 18 annet ledd og Bernkonvensjonen.
• I vinterens bestandsregistrering av ulv var det påvist færre ulvekull og for første gang på sju år er det også dokumentert færre enn 100 ulver i Norge. Det sier seg selv at da må man være ekstremt restriktiv med lisensfelling, noe som viser seg ikke å være et tilfelle ut fra vedtaket.
• Vedtak 18. september 2023 fra rovviltnemndene i region 4 og 5 oppfyller ikke de rettslige vilkårene for felling av ulv etter Grunnloven, Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven.
• WWF krever at Klima- og miljødepartementet omgjør vedtaket slik at det ikke fattes vedtak om uttak av revirene Rafjellet, Rømskog og Fjornshöjden.

Vil ikke true

Rovviltnemndene i region 4 og 5 har ifølge sekretariatet fattet vedtak om lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen for sesongen 2023/2024. Vedtaket innebærer en kvote på inntil 18 ulver, med mål om å ta ut alle individene i revirene Rafjellet (6), Rømskog (6) og Fjornshöjden (6) . Nemndene mener at vilkårene for lisensfelling av ulv utenfor ulvesonen i region 4 og 5 er oppfylt, og at uttaket ikke vil true bestandens overlevelse på sikt.

Lisensfellingen er planlagt å foregå mellom 1. januar og 15. februar 2024. Fellingsområdet og fellingsperioden vil bli fastsatt av Statsforvalteren nærmere oppstart av lisensfellingen, for å sikre et effektivt uttak av dyr i de aktuelle revirene og redusere risikoen for å felle dyr som ikke tilhører reviret.

Vedtaket har blitt klaget inn av flere parter, men sekretariatet for rovviltnemndene i region 4 og 5 konkluderer med at nemndene har hatt tilgang til nødvendig og eksisterende kunnskap for å fatte et gyldig vedtak, og at det ikke er kommet fram nye momenter i klagene som tilsier at nemndene bør omgjøre sitt vedtak.