Årets hønsefugltellinger viser en tydelig økning i antallet lirype i store deler av landet, særlig i nord. Samtidig holder skogsfuglbestandene seg hovedsakelig stabile, og frivillige strømmer til for å sikre bedre datainnsamling og forvaltning.
De seneste årene har lirypa fått et solid oppsving i store deler av Norge. Spesielt i Nordland og Troms registreres det kraftig vekst i bestanden, mens tallene ellers i landet viser jevn utvikling. Fjoråret var blant de sterkeste for lirypa på flere år, og årets tellinger bekrefter at den positive trenden fortsetter mange steder. For skogsfugl er bildet noe mer sammensatt, men også her pekes det på stabile bestander og flere lyspunkter, særlig i Sør-Norge.
– Vi ser en langsiktig positiv utvikling i mange områder, spesielt i nord. Denne utviklingen skyldes flere år med god kyllingproduksjon, og en gradvis oppbygging av stamfuglbestanden over flere år, sier Erlend B. Nilsen, prosjektleder for Hønsefuglportalen og seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Nye undersøkelser viser at innlandsområder i Finnmark også har hatt oppgang, mens kystområdene fremdeles har høye tettheter. Svingningene i rypebestanden er fortsatt mest synlige i sør, der værforhold og tilgjengelighet på smågnagere setter sitt preg på lokale variasjoner året gjennom.
– Vi ser en større variasjon mellom områder sør i landet, men heller ikke her er det områder som peker seg ut som spesielt dårlige, sier Nilsen.
Skogsfuglbestanden stabil – men behov for økt overvåkning
For skogsfugl er utviklingen mer differensiert: Mens Sør-Norge registrerer oppgang, opplever Midt-Norge en svak nedgang sammenlignet med året før. Likevel står bestandene på landsbasis sterkt, og flere områder har hatt god kyllingproduksjon i år. Forskerne peker på viktigheten av å følge utviklingen nøye, da variasjonene kan være store fra region til region.
– Skogsfuglbestandene har holdt seg relativt stabile på landsbasis de siste årene, men vi ser behov for mer overvåkning, spesielt utenfor kjerneområdene i Trøndelag og Innlandet. Dette kan gi oss bedre innsikt i lokale og regionale variasjoner for storfugl og orrfugl, sier Lars Rød-Eriksen, ansvarlig for daglig drift av Hønsefuglportalen og forsker ved NINA.
Stadig flere frivillige for bedre tall
De senere årene har flere frivillige engasjert seg i hønsefugltaksering. Dette gir myndighetene og forskerne et stadig bredere grunnlag for å forstå hva som skjer med både lirype- og skogsfuglbestandene. Nye områder blir kartlagt, men det finnes ennå grå flekker på kartet – områder der dataene er mangelfulle eller fraværende.
– Det er fortsatt grå flekker på kartet som hittil har vært mindre overvåket. Vi håper flere vil bli med på dugnaden og samle data fra disse områdene, sier Marius Kjønsberg ved Universitet i Innlandet.
Viktigheten av langsiktig overvåking
Selv om dagens resultater bringer håp, understrekes det at et langsiktig perspektiv på overvåking og forvaltning fortsatt må ligge til grunn. Variasjoner i smågnagerbestanden, værforhold og andre naturfaktorer kan fort endre bildet – derfor må utviklingen dokumenteres tett og over mange år.
– Ved å analysere bestandene over tid får vi en bedre forståelse av hva som påvirker hønsefuglbestandene. Dette er avgjørende for å sikre bærekraftig forvaltning både for lirype og skogsfugl, sier Erlend B. Nilsen.
lirypebestand nord norge, hønsefugl tellinger 2025, skogsfugl utvikling, frivillig registrering hønsefugl, bærekraftig forvaltning fugl, NINA hønsefugl rapport
