Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
Hvert år produserer verden 400 millioner tonn plastsøppel. Nå advarer forskere om en oversett fare ved plast i havet – mikrober som kan true både dyreliv og mennesker.
Forureining frå land hamnar til sist i havet, og på toppen kjem klimaendringane: – Totalkostnaden for havet blir høyare og høyare, seier havforskingsdirektør Nils Gunnar Kvamstø.
Plastavfall er et velkjent miljøproblem, men nå avdekker forskere en ny, skjult trussel: mikroorganismer som «hiker» med plastbitene rundt i verdenshavene. I en kronikk i det anerkjente tidsskriftet Nature tar forskere til orde for en ny tilnærming til plastrisiko.
– Vi har til nå stort sett fokusert på de fysiske og kjemiske aspektene ved plastproblematikken. Men vi må ikke glemme de mikrobielle farene, sier HI-forsker Michael Bank, en av forfatterne bak kronikken.
STØTT FAUNA.NO
Vil du være med og styrke Fauna.no?
Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.
Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.
Åpne Vipps og søk etter 658029.
Søk 658029 i Vipps
Skann med Vipps
Velg beløpet selv
Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.
Usynlige «passasjerer» kan true økosystemene
Bank forklarer at mikroskopiske organismer som bakterier, virus og sopp fester seg til plastbitene i havet. Disse «plastsfærene» kan transportere potensielt skadelige patogener over store avstander.
– Disse kan påvirke helsen til planter, dyr eller mennesker. Vi vet fortsatt for lite om konsekvensene, advarer Bank.
Forskere ber om ny risikovurdering
I Nature-artikkelen foreslår forskerne fire prioriteringer for en ny risikovurdering av plast i havet:
- Identifisere hotspots for plastsøppel, som gårdsbruk, elver i byer og kystområder.
- Beskytte sårbare områder som oppdrettsanlegg, fiskerier, naturreservater og korallrev.
- Målrettet vurdering av transportruter for plast, som elvemunninger og havner.
- Fokusere på hvordan mikroplast kan hope seg opp i næringskjeden.
FN-avtale kan bli avgjørende
Havforskningsdirektør Nils Gunnar Kvamstø understreker viktigheten av den kommende FN-avtalen om plast:
– Norge har vært en pådriver for disse forhandlingene, og målet er å bli enige om en forpliktende avtale innen året er omme. Da er det avgjørende at myndighetene holder oppe presset i innspurten, for å sikre en så ambisiøs og god avtale som mulig.
Havet under press fra flere kanter
Kvamstø påpeker at plast bare er én av mange utfordringer havet står overfor:
– Måtene vi mennesker påvirker livet i havet på blir stadig flere. Samtidig endrer klimaendringene spillereglene. Det fører til at totalkostnaden for havet blir høyere og høyere.
Han understreker at summen av alle påvirkninger er det som har størst effekt på økosystemene:
– Jo mer kunnskap vi har om påvirkningsfaktorene, desto bedre rustet er vi for å lette børen for havet og økosystemene der, avslutter havforskningsdirektøren.
