Havforskningsdirektøren: – Totalkostnaden for havet blir høyere og høyere

Hvert år produserer verden 400 millioner tonn plastsøppel. Nå advarer forskere om en oversett fare ved plast i havet – mikrober som kan true både dyreliv og mennesker.

Forureining frå land hamnar til sist i havet, og på toppen kjem klimaendringane:  – Totalkostnaden for havet blir høyare og høyare, seier havforskingsdirektør Nils Gunnar Kvamstø.

Plastavfall er et velkjent miljøproblem, men nå avdekker forskere en ny, skjult trussel: mikroorganismer som «hiker» med plastbitene rundt i verdenshavene. I en kronikk i det anerkjente tidsskriftet Nature tar forskere til orde for en ny tilnærming til plastrisiko.

– Vi har til nå stort sett fokusert på de fysiske og kjemiske aspektene ved plastproblematikken. Men vi må ikke glemme de mikrobielle farene, sier HI-forsker Michael Bank, en av forfatterne bak kronikken.

Usynlige «passasjerer» kan true økosystemene

Bank forklarer at mikroskopiske organismer som bakterier, virus og sopp fester seg til plastbitene i havet. Disse «plastsfærene» kan transportere potensielt skadelige patogener over store avstander.

– Disse kan påvirke helsen til planter, dyr eller mennesker. Vi vet fortsatt for lite om konsekvensene, advarer Bank.

Forskere ber om ny risikovurdering

I Nature-artikkelen foreslår forskerne fire prioriteringer for en ny risikovurdering av plast i havet:

1. Identifisere hotspots for plastsøppel, som gårdsbruk, elver i byer og kystområder.
2. Beskytte sårbare områder som oppdrettsanlegg, fiskerier, naturreservater og korallrev.
3. Målrettet vurdering av transportruter for plast, som elvemunninger og havner.
4. Fokusere på hvordan mikroplast kan hope seg opp i næringskjeden.

FN-avtale kan bli avgjørende

Havforskningsdirektør Nils Gunnar Kvamstø understreker viktigheten av den kommende FN-avtalen om plast:

– Norge har vært en pådriver for disse forhandlingene, og målet er å bli enige om en forpliktende avtale innen året er omme. Da er det avgjørende at myndighetene holder oppe presset i innspurten, for å sikre en så ambisiøs og god avtale som mulig.

Havet under press fra flere kanter

Kvamstø påpeker at plast bare er én av mange utfordringer havet står overfor:

– Måtene vi mennesker påvirker livet i havet på blir stadig flere. Samtidig endrer klimaendringene spillereglene. Det fører til at totalkostnaden for havet blir høyere og høyere.

Han understreker at summen av alle påvirkninger er det som har størst effekt på økosystemene:

– Jo mer kunnskap vi har om påvirkningsfaktorene, desto bedre rustet er vi for å lette børen for havet og økosystemene der, avslutter havforskningsdirektøren.