Norsk institutt for naturforskning (NINA) har nylig levert en detaljert rapport til Miljødirektoratet om et vellykket seminar som omhandlet Red Skin Disease (RSD) hos laks, spesielt i Enningdalselva i Østfold, en nasjonal lakseelv og grenseelv med Sverige.
Seminaret, som fant sted i Oslo 8. februar 2024, samlet 25 deltakere fra ulike sektorer, inkludert forvaltning, interesseorganisasjoner og forskning. Målet var å spre kunnskap om RSD og diskutere fremtidige forskningsbehov og finansieringsmuligheter. NINA rapporterer at seminaret ble gjennomført som planlagt og at det bidro til en økt forståelse av sykdommen som rammer villaks, med en spesiell fokus på Enningdalselva.
Bakgrunn og utfordringer
RSD har vært et tilbakevendende problem i Enningdalselva siden 2019, med utbrudd også i 2020 og 2023. Sykdommen, som primært rammer voksen laks, har ukjente årsaker og konsekvenser for laksebestanden. Forskere har ennå ikke funnet en klar forklaring på sykdommens opphav, og det er usikkert om den er smittsom. Dette skaper utfordringer for forvaltningen når det gjelder håndtering og tiltak.
Resultater og veien videre
Under seminaret ble det presentert nasjonalt og internasjonalt arbeid om RSD. Det ble også diskutert hvordan forvaltningen kan benytte seg av de nye funnene. En viktig del av seminaret var diskusjonen om fremtidig forskning og samarbeid, samt finansieringsmuligheter for å dekke kunnskapsbehovet. Det ble foreslått et samarbeid med Sverige om en søknad til Interreg-prosjekt knyttet til RSD, noe som kan bidra til økt kunnskap og bedre forvaltning av sykdommen.
Økonomisk rapportering
NINA har også levert en økonomisk rapport som viser at seminaret ble gjennomført innenfor det budsjettet som var tildelt av Miljødirektoratet. Kostnadene ble holdt i sjakk gjennom dugnadsinnsats og interne justeringer, noe som sikret at prosjektet ble gjennomført uten økonomisk overskridelse.
Forvaltningen og forskningsinstitusjoner står overfor utfordringer med å finne effektive tiltak mot RSD, men seminaret har lagt grunnlaget for videre arbeid og samarbeid på tvers av landegrenser. Det er et håp om at dette vil lede til bedre forståelse og håndtering av sykdommen i fremtiden.
Detaljer fra rapporten
Av NINA-rapporten går det fram følgende:
- RSD forekommer nå årlig hos laks i en rekke elver som renner ut i Østersjøen og har blitt vanlig forekommende i elver på den svenske vestkysten og i lakseelver på De britiske øyer, særlig i Skottland og Irland. RSD er også påvist i Danmark. I Norge er RSD med sikkerhet bare påvist i Enningdalselva (Berbyelva), men enkeltlaks med RSD-lignende blødninger i buken og på kroppsiden er sett i flere norske elver. På seminaret ble det vist bilder og film av RSD-syk laks med kraftige blødninger som tydelig kunne ses som røde ringer i buken og rundt finnene. I Skandinavia er det hovedsakelig flersjøvinterlaks som rammes av RSD, mens det på De britiske øyer er overvekt av ensjøvinterlaks. Sykdommen utvikler seg svært raskt på stor laks med god kondisjon, etter at de har vandret fra sjøen og opp i elva. Blød-ningene i huden sprer seg utover buken og fisken kan få åpne sår som sannsynligvis forår-saker store lidelser for fisken. Etter hvert endrer laksen adferd, mister naturlig fluktrespons, og blir stående på strømsvake områder i elva. Mange laks dør, men hvor stor andel av bestanden som rammes av RSD og hvor mange av disse som dør, er ukjent.
- Det er påvist mange ulike bakterier, virus og parasitter hos laks med RSD. Alle er tidligere påvist hos villfisk, de er enten ikke kjent for å forårsake sykdom eller de vurderes som se-kundære infeksjoner når fisken primært er svekket av en eller annen årsak. Trolig er det et samspill mellom flere faktorer som gjør at nylig oppvandret voksen laks blir syk. Blant disse faktorene er det grunn til å mistenke at endringer i elvemiljøet samt klima er av betydning.
- Forvaltningsmyndighetene fortalte i sine innlegg at det er utfordrende å sette i gang tiltak mot en sykdom som ikke har en kjent, utløsende faktor, og som man ikke vet om er smittsom. Det ble kommentert at manglende beredskap og tiltak mot nye, og eventuelt miljøbetingede sykdommer er en utfordring.
