Regjeringens tillatelse for å skyte den siste genetisk viktige ulven i Norge, føyer seg inn i en årelang halvkriminell tradisjon. Nesten alle de genetiske ulvene som har funnet veien til Norge, har til nå blitt skutt.
LEDER – fauna.no
Dette skjer på tross av at Norge og Sverige tidligere har inngått en avtale om å aktivt ta vare på de genetisk viktige ulvene som streifer fra Sverige til Norge. Dette gjelder nå også for den gentetisk viktige ulven som nå løper for livet i norske skoger i Innlandet. Regjeringen hopper nå bukk over avtalen de har inngått med Sverige.
Det er vel vitende om at den norske og svenske bestanden er alvorlig innavlet. De er ikke formeringsdyktige, de fødes med alvorlige skavanker, og det vil over tid være stor fare for at bestanden imploderer og utryddes for godt, slik de fleste inavlede bestander gjør. Det finnes mange eksempler på det.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) har nå besluttet at ulven i Innlandet kan skytes og drepes. Det skjer etter flere uker med bloddryppende historier om ganske mange sau som blir tatt av ulv, og dermed drept. Nærmest samtlige saueeiere i området, har nå vært intervjuet i de lokale avisene. Dette er mer enn en vaklevoren regjering kan tåle, selv om politikerne i Innlandet tidligere i år sa et klart nei til å skyte flere ulver. Det var Senterpartiet og et par andre ubetydelige partier som rottet seg sammen om dette. Mon tro når det folk skal gjennomskue dette og gjøre nye valg når det gjelder hvilke landbruksvarer man faktisk ønsker å kjøpe?
Ulv fra Finland
En ulv fra Finland eller Russland bar på gener den norske stammen har ventet seks år på å få inn. Nå har den skadet titalls sau i Gausdal på under to uker – og spørsmålet er ikke lenger om ulven blir felt, men hvor fort det skjer. På Facebook er mange overbeviste om at den er transportert inn til Norge, med begrunnelse om at ingen har sett ulven på sin vei til Norge. Hvor mange ulv ser du i løpet av et år?
Klima- og miljødepartementet ga mandag tillatelse til skadefelling av ulv i Gausdal. Ulven har drept mange sauer i utmarka, hvor mange av husdyrene går uten tilsyn, uten tiltak for å redusere skadene, og bruker skadevolderen for det den er verdt. Mange av dem vil ikke ha rovdyr i Norge over hodet. Hvor nange bønder skal vi da ha i landet?
Frem til mandag hadde myndighetene forsøkt en annen løsning. Planen var å følge med på ulven, kartlegge bevegelsene dens og finne en måte å flytte eller merke den på uten å skade den. Den planen er nå skrinlagt.
Gir tillatelse til å skyte
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen hevder at avgjørelsen kommer etter grundige vurderinger, og at det avgjørende var at skadene økte i omfang de siste dagene.
– Vi har etter en helhetsvurdering gitt tillatelse til skadefelling av denne ulven. Vi har lagt avgjørende vekt på at skadeomfanget de siste dagene har vokst. Det har ikke vært mulig å gjennomføre flytting og merking av denne ulven. Etter å ha mottatt en tydelig anbefaling fra statsforvalteren i dag, har jeg derfor gitt tillatelse til skadefelling av ulven, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Femti tapte dyr på to uker
Statsforvalteren i Innlandet melder om rundt 50 tapte sau og lam siden skadesituasjonen startet for 14 dager siden. Det siste døgnet alene er ti nye skader dokumentert i området, en tydelig opptrapping som ifølge myndighetene ble utslagsgivende for beslutningen.
Rundt 10 000 sau og lam beiter i og rundt stedet der ulven har vært påp ferde, spredt over store utmarksområder der forebyggende tiltak er vanskelige å gjennomføre effektivt. Med dyrene fordelt over så store arealer er det i praksis umulig å skjerme hvert enkelt individ, heter det. Statsforvalteren konkluderte med at skadefelling var eneste gjenværende alternativ, og ga en tydelig anbefaling til departementet. Oppdraget med å felle ulven går til Statens naturoppsyn.
Dersom man sammenlighet tallene på 100000 tapte sau og lam av 2 millioner sauer på utmarksbeite hvert år, tilsvarer det et tap på 5 prosent – uten av noen rovdyr har vært på ferde. I denne saken i Innlandet har cirka 50 sauer og lam av 10000 blitt drept av ulv. Dette utgjør 0,5 prosent av disse dyrene. I tillegg vil altså 5 prosent, det vil si 500 dyr i det aktuelle beiteområdet, komme til å dø av andre årsaker enn rovdyr. Når bøndene er opptattat av 50 dyr, og ikke de 500 andre husdyrene, er det opplagt at strategien er klar. Og den har klima- og miljøminister Andrea Bjelland Eriksen latt seg lure av. Et ett individ av 50 eller ett individ av 500 mer eller mindre viktige? Det kan virke slik.
Ulven ingen fikk merket
Det som gjør ulven spesiell, er opphavet. Dyret har vandret inn i Norge fra Finland eller Russland, og bærer dermed på gener som skiller seg fra den sørskandinaviske bestanden. Slike innvandrede individer kan redusere innavlsgraden betydelig dersom de får formere seg og få valper med etablerte norske eller svenske ulver. Ifølge departementet er det seks år siden sist en genetisk verdifull ulv reproduserte i Norge – en ventetid som viser hvor sjelden en slik mulighet faktisk er.
– Den sør-skandinaviske ulvebestanden er liten med mye innavl, og det er viktig å ta vare på genetisk verdifull ulv som vandrer inn fra Finland og Russland. Disse bærer på gener østfra som kan bidra til å redusere innavlen i den skandinaviske bestanden. Når vi likevel kommer til konklusjon om skadefelling i dette tilfelle, er det fordi det ikke har vært mulig å gjennomføre flytting og merking av ulven, og det har oppstått nye skader, sier Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.
Hva har miljøministeren tenkt å gjøre for de 500 andre, som dør av ryggvelt, dårlig tilsyn eller fraværende tilsyn, og manglende oppfølging av domestiserte dyr som vandrer fritt i villmarka og ikke har fysikk til å klare seg alene.
Statens naturoppsyn har vurdert situasjonen fortløpende, og konkluderte med at verken merking eller flytting lot seg gjennomføre nå. Dermed står valget mellom å la skadene fortsette eller å avslutte det som skulle blitt en sjelden mulighet for den norske ulvestammen.
Instruksen som ble trukket
Ni dager tidligere hadde departementet gitt Miljødirektoratet beskjed om å følge nøye med i Gausdal-området, med mål om å kartlegge om ulven fortsatt oppholdt seg der. Direktoratet ble samtidig bedt om løpende å vurdere andre løsninger, som merking eller flytting, dersom dette kunne gjøres forsvarlig. I ni dager fulgte naturoppsynet ulvens bevegelser tett, uten at det lot seg gjøre å komme nær nok til å bedøve eller merke dyret. Hvor vanskelig kan det bli?
Mandag trakk departementet denne instruksen tilbake, samtidig som tillatelsen til skadefelling ble gitt. Dermed er forsøket på å redde den genetisk verdifulle ulven avsluttet, drøyt to uker etter at de første skadene på sau og lam ble meldt inn.
