Ni rederier, blant dem Color Line og Hurtigruten, fikk besøk av Miljødirektoratet i vår. Spørsmålet var om utslippstallene de rapporterer til EU faktisk stemmer.
Miljødirektoratet har gjennomført sin første tilsynsaksjon rettet mot skipsfarten for å undersøke om rederiene følger kravene i EUs klimakvotesystem. Totalt ni skipsoperatører ble kontrollert, blant dem Color Line og Hurtigruten, og fire av tilsynene omfattet også kontroll om bord på skip.
Maritim transport står for rundt 3-4 prosent av de samlede utslippene i EU og EØS-området. Deler av næringen ble innlemmet i EUs klimakvotesystem i 2024, som et virkemiddel for å få bransjen til å kutte utslippene sine.
Funn knyttet til klimakvotesystemet handler om hvordan rederiene måler, beregner og rapporterer egne utslipp – ikke om hvor mye de faktisk slipper ut. Systemet bygger på at disse tallene er til å stole på.
Mangelfulle risikovurderinger gikk igjen
Tilsynsaksjonen avdekket flere regelbrudd, men ingen av dem ble vurdert som alvorlige. Det vanligste avviket var mangelfulle risikovurderinger, som skal bidra til å avdekke feil og hindre at utslippsdata rapporteres inkonsekvent.
Kontrollsystemene skal være bygget slik at risikoen for feil i datagrunnlaget holdes på et akseptabelt nivå. I aksjonen ble det også funnet svakheter i selve kontrollsystemene, særlig i kvalitetssikringen av målinger og beregninger, og i oppfølgingen av eksterne leverandører.
Flere rederier hadde dessuten overvåkningsplaner som ikke var oppdaterte, eller som i praksis ikke ble brukt til å styre arbeidet. Disse planene skal beskrive hvordan utslippsdata samles inn og kvalitetssikres, og fungerer som grunnlaget for at rapporteringen blir riktig. Også vedlikeholdsarbeidet om bord hadde svakheter, særlig knyttet til tiltak som skal sikre at målingene er nøyaktige.
Kan svekke tilliten til systemet
Avvikene som er funnet, kan føre til at de rapporterte utslippstallene blir usikre eller feil. Skal klimakvotesystemet virke etter hensikten, må de innrapporterte tallene stemme overens med det skipene faktisk slipper ut, slik at hvert rederi leverer riktig antall kvoter. Blir det tvil om at tallene stemmer, kan det svekke tilliten til hele systemet.
Rederiene som fikk påvist avvik må nå rette opp disse, og blir fulgt opp gjennom egne inspeksjonsrapporter. Miljødirektoratet varsler at de vil fortsette å føre tilsyn med bransjen for å sikre at regelverket følges og at rapporterte tall samsvarer med virkeligheten. Fremover skal tilsyn om bord på skip prioriteres høyt.
I tillegg planlegger direktoratet en ny tilsynsaksjon basert på skriftlige spørsmål og krav om dokumentasjon, for å undersøke om bransjen følger regelverket for kontrollsystemer, rutiner og dokumentasjon.
Slik fungerer kvotesystemet for skipsfarten
EUs klimakvotesystem, kjent som EU ETS, er et sentralt verktøy i Europas arbeid med å kutte utslipp fra industri, kraftproduksjon, luftfart og skipsfart. Systemet setter et tak for hvor mye som lovlig kan slippes ut totalt, og aktørene må kjøpe kvoter i et eget marked for å dekke egne utslipp.
Rederier som er omfattet av systemet, må overvåke og rapportere utslippene fra skipene sine, og levere én kvote for hvert tonn CO2-ekvivalenter som er sluppet ut. Ansvaret ligger som hovedregel hos den registrerte eieren av skipet, men eieren kan overlate ansvaret til et eget driftsselskap.
Under tilsynene sjekket Miljødirektoratet om rederiene har de systemene og rutinene som kreves for å følge både MRV-forordningen, som regulerer overvåking og rapportering av utslipp fra sjøtransport, og selve klimakvoteregelverket. De største skipene, over 5 000 bruttotonn, har egne forpliktelser i kvotesystemet basert på denne rapporteringen.
Ifølge Miljødirektoratet har det vist seg svært nyttig å kontrollere om rederiene faktisk følger sine egne planer i praksis – noe som lettest lar seg gjøre ved å gå om bord på skipene selv.
