Denne rødnebbterna har lengde-rekorden blant norske trekkfugler, men det er den mindre kjente lappspoven som har non-stop-rekorden under fugletrekket.
Det er Norsk institutt for naturforskning (NINA) som opplyser dette i forbindelse med nyheten om at norsk teknologi i norske værradarer bidra til å kartlegge fugletrekket langs kysten av Norge:
Trodde fuglene gikk i dvale
Kunnskapen om fuglers trekk har utviklet seg dramatisk fra den tiden man trodde de gikk i dvale om vinteren. I 1822 ble en stork observert i Tyskland med et spyd fra Vest-Afrika gjennom kroppen, noe som ga den første indikasjonen på at fugler faktisk trekker over lange avstander.
Siden den gang har forskningen på fugletrekk gjort store fremskritt, og i dag vet vi at Norge er hjem til noen av verdens mest imponerende langdistansetrekkere, som rødnebbternen og lappspoven. Rødnebbternen, som trekker fra Arktis til Antarktis hvert år, kan i løpet av sitt liv tilbakelegge en avstand som tilsvarer tre ganger fram og tilbake til månen.
Lengste non-stop
Lappspoven holder rekorden for det lengste non-stop trekket i verden, da den fly hele 11.000 kilometer fra Alaska til New Zealand uten pauser. Reisen tar ni dager, og fuglen mister nesten halve kroppsvekten underveis.
Fuglenes evne til å finne veien til sin sluttdestinasjon fascinerer fortsatt forskere. Det antas at fugler bruker en rekke metoder for å navigere, inkludert en intern klokke, landemerker, stjernehimmelen, solen og jordens magnetiske felt. Forskning viser også at trekkfugler kan bli forvirret og ta feil rute, noe som kan skyldes forstyrrelser i deres indre GPS forårsaket av endringer i jordens magnetfelt.
Forskningens bidrag
Forskningen på trekkfugler bidrar ikke bare til vår forståelse av disse fantastiske skapningene, men også til bevaring av deres habitater og migrasjonsruter, ifølge NINA.
Ved å forstå mer om hvordan trekkfugler navigerer og hvilke utfordringer de møter, kan vi bedre beskytte dem mot trusler som habitatødeleggelse, klimaendringer og menneskeskapte hindringer som vindmøller og lysforurensning, opplyser NINA.
Forskere og fuglekikkere samarbeider om å samle inn data, og moderne teknologi som GPS-sporing gir ny innsikt i trekkfuglenes ruter og vaner. Dette arbeidet er avgjørende for å sikre at fremtidige generasjoner også vil kunne beundre trekkfuglenes årlige reiser.
