En ny rapport fra Havforskningsinstituttet viser at fjoråret ble den dårligste sesongen i Etnevassdraget på ti år.
Bare 1095 villaks ble fanget i elvens fiskefelle, et tall som bekymrer forskerne. Totalt svømte 2684 fisker opp elven, inkludert sjøaure, pukkellaks og rømte oppdrettslaks.
Øystein Skaala, leder for Havforskningsinstituttets arbeid ved Fjord- og elvelaboratoriet i Etne, er bekymret over de lave tallene.
– 2023 er et av de svakeste årene vi har sett for villaksen siden våre registreringer startet i 2013, sier han. Instituttet overvåker all fisken som svømmer opp i Etneelva for å kunne sammenligne antall rømte oppdrettslaks over tid.
Ingen rømte laks på gyteplassene
Forskerne tar skjelprøver av all fisken for å sikre at ingen rømte oppdrettslaks når gyteplassene. Dette gjør det mulig å kontrollere vekstmønsteret og overvåke genetisk påvirkning.
– Resultatene fra 2023 viser at det bare var villaks på gyteplassene i Etneelva i fjor, forteller Skaala.
Forskning på genetiske endringer
Det er påvist store genetiske endringer hos villaksen i Etne som følge av rømt oppdrettslaks. Forskerne undersøker nå hvordan naturen kan rekonstruere genmaterialet i bestanden etter at trusselen om ny påvirkning er fjernet.
– Dette er et pågående forsøk, så resultatene er foreløpig ikke klare, sier Skaala til Havforskningsinstituttets egne hjemmesider.
Tidspunkt for oppvandring
Forskerne følger også med på når ulike fisketyper vandrer opp elva.
– I fjor registrerte vi første villaks i uke 19 og den første rømlingen i uke 29, forteller Skaala. Dette gir verdifull informasjon for å bestemme avbøtende tiltak i andre elver.
Variasjon blant rømte laks
Størrelsen på den rømte laksen varierte fra 0,6 til 6,3 kilo. Av de 23 rømlingene som ble fanget, var 39 prosent kjønnsmodne.
– Dersom de kjønnsmodne rømlingene hadde kommet frem til gyteplassene, er det en sjanse for at de hadde klart å gyte sammen med villaksen, sier Skaala.
