En brugde merket i Lofoten svømte lenger og raskere enn forskerne trodde var mulig for arten. Reisen sier noe nytt om en hai som står på den norske rødlisten.
En brugde merket i Lofoten har svømt 9000 kilometer til Karibia på åtte måneder, ifølge havforsker Claudia Junge ved forskningsprosjektet «Sharks on the Move». Reisen er den lengste og mest uvanlige som er dokumentert for arten.
Brugda er verdens nest største hai etter hvalhaien, men har aldri vært kjent som en rask svømmer. Det bildet kan nå være i endring.
– Det er aldri før dokumentert at ei brugde har krysset Nord-Atlanteren både på langs og på tvers på én tur. Dette er også det første eksempelet vi kjenner til der ei brugde har vandret fra nord for polarsirkelen og helt ned til tropene, sier Junge.
Haien er en av 13 brugder som ble merket i Lofoten og Vesterålen i perioden 2022 til 2024. Til sammenligning kan makrellstørje trolig nå hastigheter på opp mot 70 kilometer i timen, noe brugda ikke er kjent for å matche. Likevel viser de nye dataene at arten kan bevege seg langt raskere enn forskerne har trodd.
– Samtidig viser merkeforsøket at brugda kan ha så stor hastighet at den kan hoppe helt opp av vannet. Kjempehaien er nok kjappere enn vi har trodd, sier Junge.
Brugder som kommer hjem
Flere av haiene gikk med merker i et helt år, og dataene tegner et fast mønster: sommer langs norskekysten, vinter på sørligere bredder, og en retur til Norge når våren kommer.
– Sporingsdata avslørte at flere av dem tilbringer sommeren langs norskekysten, drar sørover om vinteren, og vender tilbake til Norge igjen om våren. Vi har vært usikre på om vi kan snakke om «norske brugder», men nå mener vi at vi kan det, sier Junge i en uttalelse gjengitt fra Havforskningsinstituttet.
I norske farvann oppholder brugdene seg ofte ved Eggakanten, der kontinentalsokkelen stuper ned mot Norskehavets dyp, men de svømmer også tett på kysten. Når vinteren kommer, søker mange av dem til dyphavsbassenget utenfor Frankrike, Spania og Portugal.
Fra iskaldt til tropisk vann
Brugda tåler et bemerkelsesverdig spenn i temperatur. Antonia Klöcker, som har forsket på arten i forbindelse med doktorgraden sin, forklarer hvordan dette styrer haiens bevegelser.
– Så lenge temperaturen i vannet ligger i intervallet 2 til 25 grader, flytter brugda seg etter hvor det er mest plankton gjennom året, sier Klöcker.
– Brugda kan bli opptil 12 meter lang, og ser ut til å spise store mengder dyreplankton i ulike leveområder, sier hun.
Hvor mye mat som finnes, avgjør også hvor dypt haien svømmer.
– Langs kysten vår jager den langs Eggakanten, uten at det er noe klart mønster i når den går opp eller ned. I mer næringsfattige områder langt fra kysten i sør, går den mye dypere og følger dyreplanktonet opp og ned gjennom vannsøylen i løpet av døgnet, forklarer Klöcker.
En hai som ble igjen i kulden
Mens én brugde satte ny rekord sørover, valgte en annen en helt motsatt strategi. Denne haien tilbrakte store deler av vinteren i Barentshavet, langt nord for hvor arten vanligvis oppholder seg på denne tiden av året.
– Den var en god del av vinterhalvåret i Barentshavet. Dette er svært interessant for å få en bedre forståelse av hvordan denne arten tåler kalde temperaturer, sier Klöcker.
Selv om oppholdet var uvanlig langt, mener Klöcker at den sørlige delen av Barentshavet i seg selv ikke er et fremmed leveområde for brugda. Hun peker likevel på at klimaet kan gjøre slik atferd vanligere.
– På grunn av klimaendringene kan vi komme til å se mer av denne atferden i fremtiden, sier Klöcker.
Langpendlere i nord
Brugdene som ble merket i Lofoten og Vesterålen, lever i den nordligste delen av artens utbredelsesområde. Nettopp det kan forklare hvorfor de svømmer så langt.
– Forskningen vår tyder på at disse nordlige brugdene er virkelige langpendlere som foretar enda lengre vandringer enn artsfrender merket lenger sør. Dette er ikke ukjent med stor fisk, men det er ikke dokumentert for brugde tidligere, forteller Klöcker.
Forskerne kaller mønsteret «leapfrog migration»: dyr som lever på høyere breddegrader om sommeren, vandrer lenger enn de som lever sørover, og hopper på den måten over sine egne artsfrender.
– Det henger sannsynligvis sammen med de sterkere sesongmessige svingningene i planktonproduksjonen på høyere breddegrader, men det må vi forske mer på, sier hun.
En art under press
Brugda er i dag globalt truet, etter år med overfiske, bifangst og annen menneskelig påvirkning. På den norske rødlisten har arten status som sterkt truet.
– Med klimaendringene påvirkes havtemperaturen, havstrømmene og tidspunktet for planktonoppblomstring. Da blir det ekstra viktig å forstå hvordan store, langlivede haier som brugda beveger seg – og hvordan de bruker omgivelsene sine, sier Junge.
– Kunnskap om vandringsruter og nøkkelområder for beiting og reproduksjon er avgjørende for å kunne beskytte arten i fremtiden, legger hun til.
