Norges ulvepolitikk har ført til åpning av sak i Bernkonvensjonen og midlertidig stans i ulvejakten i ulvesonen i tingretten. Ifølge advokaten til NOAH og Foreningen Våre Rovdyr bryter myndighetenes vedtak både Grunnloven og folkeretten.
Det har stormet rundt Norges håndtering av ulvebestanden, og kritikken tilspisset seg da Bernkonvensjonen nylig åpnet en såkalt «casefile» mot landet. Dette innebærer at Norge anklages for brudd på avtalen, som skal beskytte truede dyrearter i Europa. Ingen stemte imot å åpne saken, som blant annet retter søkelys mot de strenge begrensningene på ulvebestanden og myndighetenes tiltak for å hindre etablering utenfor ulvesonen.
Ifølge Bernkonvensjonen vil saken ikke lukkes før bruddene er løst, noe som legger press på norske myndigheter til å endre kurs. Dette var tema i Oslo tingrett onsdag formiddag, etter at Staten ved Klima- og miljødepartementet forlangte mundlige forhandlinger i tingretten. Tingretten skal etter dagens forhandling ta stilling til om den midlertidige forføyningen i tingretten, om midlertidig stans i jakt på 12 ulver i ulvesonen, skal gjøres permanent eller omgjøres. Det er ventet at tingrettens avgjørelse vil foreligge i løpet av januar.
Grunnloven i fokus
Bernkonvensjonen er ikke det eneste lovverket som trekkes inn i debatten. Advokat Carl Philip Funder Fleischer, som representerer organisasjonene NOAH og Foreningen Våre Rovdyr (FVR), peker på Grunnlovens paragraf 112 som et sentralt juridisk ankepunkt mot ulveskytingen. Denne paragrafen gir borgerne rett til et miljø som sikrer naturens mangfold og ressurser for kommende generasjoner.
– Vedtakene om ulvejakt er åpenbart ugyldige, blant annet på grunn av mangelfull begrunnelse og feil lovanvendelse, sier Fleischer, og legger til at tidligere høyesterettsdommer styrker denne påstanden.
Et midlertidig forbud mot jakt innenfor ulvesonen er allerede besluttet som følge av juridiske uenigheter.
Mangelfull saksbehandling
Fleischer kritiserer Norges håndtering av ulvesaken og hevder at den ikke lever opp til kravene i folkeretten. Ifølge ham har vedtakene en kryptisk og utydelig begrunnelse, noe som gjør det umulig å forstå hva som er lagt til grunn for beslutningene.
– Det er grunnleggende i en rettsstat at vedtak skal være begrunnet slik at de kan etterprøves. Her ser vi det motsatte, noe som gjør at vedtakene fremstår som ugyldige, sa han i tingretten onsdag formiddag.
Bernkonvensjonen og Grunnloven er tydelige på at naturens mangfold skal bevares, men Fleischer mener at Norge ignorerer disse prinsippene.
Press fra internasjonalt og nasjonalt nivå
Samtidig har Norge i løpet av 2024 forpliktet seg til nye tiltak gjennom Naturavtalen, som skal styrke arbeidet for å bevare biologisk mangfold. Organisasjoner som NOAH og FVR argumenterer for at disse forpliktelsene gjør det enda vanskeligere for Norge å rettferdiggjøre ulvejakten.
Departementet selv har tidligere, i 2020, skrevet at Norges ulveforvaltning må endres for å være i tråd med Bernkonvensjonen. Likevel fortsetter konfliktene. Samtidig påpekes det at folkeretten kun står seg så lenge staten respekterer den – det finnes ingen «verdenspoliti» til å håndheve den, men brudd kan få alvorlige konsekvenser.
Hvor går grensen?
Debatten om ulv i Norge er en langvarig og dypt polariserende konflikt, der interesser for naturvern og lokale næringslivsaktører står sterkt mot hverandre. NOAH og FVRs representasjon i rettssalen understreker at staten må følge prinsippene som ligger til grunn for en rettsstat.
– Skulle Norge velge å bryte Bernkonvensjonen, må dette begrunnes tydelig. Vi kan ikke tillate at kryptiske vedtak går på bekostning av både folkeretten og Grunnloven, sa Fleischer blant annet.






