Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Aldri før har det blitt brukt mer biodrivstoff i norsk transport enn i 2024.
Brukt frityrolje fra Kina utgjør nå hoveddelen, mens Miljødirektoratet slår alarm om feilrapportering og økt risiko for miljøjuks.
Norge har aldri tidligere brukt så mye biodrivstoff i transportsektoren som i 2024. Totalt ble det omsatt 704 millioner liter biodrivstoff, en økning på rundt 27 millioner liter fra året før. Mesteparten gikk til veitrafikk, hvor det ble solgt 529 millioner liter. Til tross for høyere krav til biodrivstoffandel, holder salget til veitrafikk seg stabilt, mens salget av fossilt drivstoff fortsetter å synke.
Nye krav og endringer i regelverket
2024 var det første året med krav om biodrivstoffandel for hele sjøfartssektoren gjennom året. Kravet for veitrafikk økte til 19 prosent, sjøfart hadde seks prosent, luftfart et halvt prosent, og ikke-veigående maskiner ti prosent. Det er kun for veitrafikk det er tillatt å bruke konvensjonelt biodrivstoff, og da maksimalt 6,5 prosent av totalen.
Frityrolje fra Kina dominerer markedet
Det er særlig brukt frityrolje som dominerer som råstoff for biodrivstoff i Norge. I 2024 utgjorde dette 62 prosent av det totale volumet, tilsvarende 437 millioner liter. Halvparten av denne frityroljen kom fra Kina. Samtidig økte mengden avansert biodrivstoff, blant annet laget av rester fra papirproduksjon og avløpsslam, fra 83 til 129 millioner liter. Bruken av biodrivstoff laget av avfall fra palmeoljeproduksjon har mer enn doblet seg, og utgjorde fire prosent av totalvolumet.
Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Brukt frityrolje fra Kina dominerer
Mengden biodrivstoff laget av råstoff som også kan brukes til mat eller dyrefôr, har falt betydelig – fra 316 millioner liter i 2023 til 102 millioner liter i 2024. Det aller meste av biodrivstoffet som brukes for å oppfylle norske krav, er laget av råstoff fra utlandet. Kina, USA og Malaysia står for til sammen 60 prosent av volumet. Bare to prosent av biodrivstoffet er laget av norske råstoff.
Miljødirektoratet avdekker flere regelbrudd
Miljødirektoratet har de siste årene avdekket flere brudd på omsetningskravene. Også i 2024 ble det funnet flere feil, blant annet knyttet til feilrapportering av biodrivstoff laget av dyrefett. Ti norske omsettere hadde siden 2017 feilrapportert biodrivstoff som avfall og rester uten tilstrekkelig dokumentasjon. I 2024 ble det omsatt 87 millioner liter av denne typen biodrivstoff, og fire omsettere brukte dette for å oppfylle kravene.
– Den økte bruken av biodrivstoff, gjør at det blir enda viktigere at regelverket knyttet til biodrivstoff følges. Den globale klimaeffekten av bruk av biodrivstoff avhenger av hva biodrivstoffet er laget av. Det er derfor viktig med god dokumentasjon for å sikre klimaeffekt og unngå tap av natur. Miljødirektoratet vil følge nøye med på dette framover, sier direktør for Miljødirektoratet Hilde Singsaas.
– Miljødirektoratet ser alvorlig på bruddene. Fra og med 1. januar 2025 er det innført overtredelsesgebyr for brudd på omsetningskravene. Miljødirektoratet kan ikke gi overtredelsesgebyr for regelbrudd gjort før dette tidspunktet, men direktoratet har nå flere mulige virkemidler for å sanksjonere framtidige brudd, sier miljødirektøren.
Risiko for miljøjuks og bedrageri
Bruken av modne råstoffer som brukt frityrolje og animalsk fett innebærer risiko for feilmerking og bedrageri, ifølge Miljødirektoratet. Det er utfordrende å kontrollere at brukt frityrolje faktisk er brukt, og ikke ny olje som er feilmerket. Høy etterspørsel gir dessuten disse råstoffene høy økonomisk verdi, noe som øker risikoen for juks.
Fakta: Ulike typer biodrivstoff
Konvensjonelle biodrivstoff lages av råstoff som også kan brukes til mat eller dyrefôr, som raps og palmeolje. Disse har høyere risiko for avskoging og økte utslipp. Avanserte biodrivstoff lages av teknologisk umodne råstoff som avfall, rester og biprodukter, og har generelt bedre bærekraftsegenskaper. Biodrivstoff laget av B-råstoff, som animalsk fett og brukt frityrolje, produseres i stor skala, men har også en viss risiko for miljøskader og feilrapportering.
