Den svenske ulvedommen fra desember 2025 fikk store konsekvenser. Lisensjakta på 48 ulver i landet ble stanset, og myndighetene måtte endre grunnlaget for ulveforvaltningen. Nå har Sverige vedtatt jakt på 72 ulver vinteren 2027, og det er få som tør spå hvordan det skal gå denne vinteren.
Den 15. desember 2025 opphevet Förvaltningsrätten i Luleå vedtakene om lisensjakt på 48 ulver i fem svenske län. Flere naturvernorganisasjoner hadde klaget på vedtakene, og domstolen konkluderte med at myndighetene ikke hadde dokumentert at jakta kunne gjennomføres uten å sette ulvens gunstige bevaringsstatus i fare.
Dommen vakte oppsikt også i Norge. Aktivt Rovdyrvern (ARV) mente avgjørelsen hadde betydning for norsk ulveforvaltning og krevde at Klima- og miljødepartementet stanset lisensjakta utenfor ulvesonen. Organisasjonen viste blant annet til kritikken fra EU-kommisjonen og Bernkonvensjonen, og mente norske myndigheter heller ikke hadde et tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for sin ulvepolitikk.
Dette ble omtalt i Faunas artikkel i desember i fjor:
Høyere domstol stanset jakta
De fem svenske länsstyrelsene anket avgjørelsen fra desember. Men heller ikke i Kammarrätten i Sundsvall fikk myndighetene medhold.
Den 22. januar 2026 avviste domstolen anken som gjaldt lisensjakt i Västmanland. Fire dager senere, 26. januar, ble også ankene fra de øvrige länene avvist. Dermed var det klart at den planlagte lisensjakta vinteren 2026 ikke kunne gjennomføres.
Domstolen mente det manglet vitenskapelig dokumentasjon for at ulvebestanden kunne reduseres til de nivåene myndighetene la til grunn, uten at artens gunstige bevaringsstatus ble satt i fare.
De 48 ulvene som var omfattet av jaktvedtakene, ble dermed ikke felt gjennom den planlagte lisensjakta. Det utelukker ikke at ulver kan ha dødd av andre årsaker eller blitt felt gjennom særskilte vedtak om skadefelling.
Måtte endre grunnlaget for ulveforvaltningen
Striden om den svenske ulvejakta handlet ikke bare om hvor mange ulver som kunne skytes. Et avgjørende spørsmål var hvor stor bestanden måtte være for å sikre ulvens overlevelse på lang sikt.
Den svenske regjeringen hadde i 2025 bestemt at 170 ulver skulle være referanseverdien for gunstig bevaringsstatus. Tidligere hadde Sverige operert med 300 ulver. Den kraftige reduksjonen møtte kritikk fra både forskningsmiljøer, naturvernorganisasjoner og EU-kommisjonen.
Domstolene stilte spørsmål ved det vitenskapelige grunnlaget for den nye referanseverdien. De svenske myndighetene hadde ikke godtgjort at jaktvedtakene oppfylte kravene til å opprettholde en gunstig bevaringsstatus.
I juli 2026 ga den svenske regjeringen Naturvårdsverket beskjed om å endre referanseverdien fra 170 til 220 ulver. EU-kommisjonen ble informert om endringen i august.
Referanseverdien på 220 ulver er nå lagt til grunn for den svenske forvaltningen. Naturvårdsverket understreker at tallet skal betraktes som en nedre grense for bestanden, ikke som et tak.
Dette i motsetning til norske myndigheter, som opererer med bestandsmål som verken omtaler minimumsbestander eller maksimumsbestander. Minimumsbestander er det gjengse
Nytt vedtak åpner for jakt på 72 ulver
Den 15. oktober 2026 kom et nytt vedtak fra svenske myndigheter. Denne gangen åpner länsstyrelsene for lisensjakt på 72 ulver, fordelt på elleve revir i fem län.
Det er 24 flere ulver enn i den stansede jakta, en økning på 50 prosent. Jakta er planlagt fra 2. januar til senest 15. februar 2027.
Myndighetene forklarer den store kvoten blant annet med at lisensjakta vinteren 2026 ikke ble gjennomført etter domstolsbehandlingen. Länsstyrelsen i Dalarna viser uttrykkelig til dette i begrunnelsen for det nye jaktuttaket. Dette vil av andre sees på som en direkte overprøving av dommen fra desember i fjor. Dersom det ikke skulle skytes 48 ulver i Sverige i 2026, hvorfor skulle det da skytes 72 ulver i Sverige i vinter?
Dermed har den rettslige seieren for naturvernorganisasjonene fått et bemerkelsesverdig etterspill. Først ble jakta på 48 ulver stanset fordi myndighetene ikke hadde dokumentert at den var forsvarlig. Ti måneder senere har de samme myndighetene vedtatt en enda større jakt.
Vil redusere ulvebestanden videre
Den siste svenske bestandsovervåkingen anslår at det var omkring 355 ulver i Sverige vinteren 2025–2026. Ifølge länsstyrelsenes beregninger vil bestanden være på omkring 362 ulver 1. oktober 2027 dersom de planlagte uttakene gjennomføres, og øvrig dødelighet og bestandsvekst blir som forutsatt. Uten jakt anslår myndighetene en bestand på omkring 472 ulver på samme tidspunkt.
Den svenske regjeringens langsiktige mål er å redusere bestanden. Første trinn er en reduksjon til 270 ulver, forutsatt at nødvendige forvaltningstiltak er gjennomført og evaluert.
Det nye jaktvedtaket innebærer dermed ikke at konflikten er over. Myndighetene har endret referanseverdien og det faglige grunnlaget, men ambisjonen om å redusere ulvebestanden ligger fast.
Fortsatt relevant for Norge
Den svenske rettsprosessen har også en norsk side. Ulvene i Norge og Sverige tilhører den samme sørskandinaviske bestanden, med dyr som vandrer mellom landene.
Da dommen falt i desember 2025, argumenterte Aktivt Rovdyrvern for at også norske myndigheter måtte ta hensyn til den svenske rettens vurderinger. Organisasjonen mente Norge ikke kunne basere sin ulveforvaltning på at Sverige skulle sikre bestandens overlevelse.
Den svenske dommen er ikke i seg selv bindende for norske domstoler eller for norsk ulveforvaltning. Den viser likevel hvor avgjørende det vitenskapelige grunnlaget kan være når myndighetene skal dokumentere at jakt på en truet art er forsvarlig.
I Norge viste bestandsovervåkingen vinteren 2025–2026 at det var født valper i to helnorske ulverevir og tre grenserevir. Etter den norske beregningsmåten tilsvarer dette 3,5 ynglinger, under Stortingets bestandsmål på fire til seks årlige ynglinger.
Dermed fortsetter diskusjonen om hvor mange ulver som må finnes i Norge og Sverige for å sikre bestandens framtid.
Ulven er kritisk truet (CR) i Norge, ifølge Artsdatabankens rødlistevurdering fra 2021:
