Miljødirektoratet vil endre reglene for plastfyll på idrettsanlegg. Det kan føre til at enkelte anlegg slipper krav som skal hindre plastspredning. Direktoratet erkjenner miljørisikoen, men mangler oversikt over omfanget.
Et forslag til endring av forurensningsforskriften kan føre til at enkelte typer plastmaterialer ikke lenger omfattes av de særskilte miljøkravene for idrettsbaner. Forslaget ble sendt på høring 26. oktober, med frist for uttalelser 25. januar 2027.
Miljødirektoratet ønsker å samordne den norske definisjonen av plastholdig løst fyllmateriale med EUs regelverk for mikroplast. Hensikten er å gjøre regelverket enklere å forstå, dokumentere og håndheve.
Men endringen kan også få en annen konsekvens: Plastpartikler som i dag omfattes av krav om oppsamling og tiltak mot spredning, kan falle utenfor forskriften.
Plast over fem millimeter
Den viktigste forskjellen mellom dagens norske regelverk og EUs definisjon er størrelsen på plastpartiklene.
Etter dagens forurensningsforskrift kapittel 23A gjelder kravene for plastholdig løst fyllmateriale uten noen øvre størrelsesgrense.
EUs regelverk omfatter derimot syntetiske polymere mikropartikler, med en øvre størrelsesgrense på fem millimeter for vanlige partikler. For enkelte fiberlignende partikler gjelder en grense på 15 millimeter.
Dersom Norge innfører den samme definisjonen fullt ut, vil større plastpartikler som ikke oppfyller EU-definisjonen, falle utenfor de særskilte kravene.
Det betyr at slike materialer fortsatt kan brukes på idrettsbaner uten at anleggene nødvendigvis må oppfylle kravene i kapittel 23A.
Ridebaner kan bli berørt
Ifølge Miljødirektoratets høringsnotat er det først og fremst enkelte ridebaner som kan bli berørt av endringen.
På slike baner brukes blant annet gummirasp, som er større enn det gummigranulatet som vanligvis benyttes på kunstgressbaner for fotball.
Enkelte leverandører oppgir størrelser på mellom fem og 20 millimeter.
Miljødirektoratet viser til en undersøkelse fra Norconsult i 2018. Der ble det anslått at tre til fire av rundt 20 kartlagte ridebaner i Asker og Bærum brukte gummirasp.
Undersøkelsen viste også at rundt 90 prosent av salget av denne typen gummirasp gikk til hestesport.
Direktoratet understreker imidlertid at det ikke finnes nasjonal statistikk over hvor utbredt bruken er.
Det finnes heller ingen samlet oversikt over hvor mange anlegg som allerede har investert i barrierer eller andre tiltak for å oppfylle miljøkravene.
Kan miste krav om oppsamling
Dagens forskrift stiller flere konkrete krav til idrettsbaner som bruker plastholdig løst fyllmateriale.
Utendørsanlegg skal blant annet ha fysiske barrierer som hindrer at materialet spres utenfor banen. De skal også ha løsninger som fanger opp granulat fra drensvann og overvann.
Forskriften stiller dessuten krav til håndtering av snø, oppsamling av fyllmateriale og tiltak som hindrer at plastpartikler følger med brukere og vedlikeholdsutstyr ut av anlegget.
Anleggene skal dokumentere hvor mye fyllmateriale som tilføres og fjernes, og vurdere om det finnes alternativer som gir mindre risiko for miljøskade.
Dersom et fyllmateriale faller utenfor den nye definisjonen, vil disse særskilte kravene ikke lenger gjelde for anlegg som bare bruker slikt materiale.
Det betyr ikke at anleggene står fritt til å forurense. De generelle bestemmelsene i forurensningsloven vil fortsatt gjelde.
Erkjenner risiko for miljøskader
Miljødirektoratet legger ikke skjul på at større plastpartikler fortsatt kan være et miljøproblem.
I høringsnotatet skriver direktoratet:
«Plastholdig løst fyllmateriale kan utgjøre en risiko for utslipp av mikroplast, spredning av miljøgifter og forsøpling selv om det ikke oppfyller definisjonen av SPM i mikroplastrestriksjonen under Reach.»
Direktoratet vurderer likevel risikoen for at endringen skal gi dårligere miljøbeskyttelse som relativt liten.
Begrunnelsen er blant annet at de største utslippskildene fortsatt vil være omfattet av regelverket.
Vanlig gummigranulat på fotballbaner har typisk en størrelse på mellom 0,8 og 3 millimeter. Det vil derfor fortsatt omfattes av reglene, forutsatt at materialet oppfyller de øvrige kriteriene.
Miljødirektoratet mener dessuten at større granulat vanligvis gir dårligere spillegenskaper på fotballbaner. Direktoratet vurderer derfor risikoen som liten for at slike materialer tas i bruk for å omgå regelverket.
Kan beholde dagens beskyttelse
Miljødirektoratet presenterer også et alternativ til full harmonisering med EU-regelverket.
Det innebærer å innføre den europeiske definisjonen, men samtidig beholde en norsk bestemmelse som sikrer at plastholdig fyllmateriale omfattes uavhengig av partikkelstørrelse.
Dermed kan dagens miljøkrav videreføres også for større plastpartikler.
Direktoratet vurderer at en slik løsning vil gi begrensede administrative konsekvenser, blant annet fordi størrelsen på fyllmaterialet normalt er enkel å dokumentere.
Samtidig vil en særnorsk bestemmelse gjøre harmoniseringen med EU-regelverket mindre fullstendig.
Miljødirektoratet ber derfor særlig om innspill til hvor mye større plastgranulat som brukes, hvilken miljørisiko materialet representerer, og hvilke praktiske konsekvenser de ulike alternativene vil få.
Nye EU-regler fra 2031
Bakgrunnen for forskriftsendringen er EUs restriksjon på tilsatt mikroplast, som ble vedtatt i 2023 og gjennomført i norsk rett i 2025.
Fra 17. oktober 2031 blir det forbudt å omsette syntetiske polymere mikropartikler som løst fyllmateriale til kunstgressbaner og andre idrettsbaner.
Forbudet gjelder imidlertid omsetning, ikke fortsatt bruk av materialet på eksisterende baner.
Dermed vil det fortsatt være behov for regler som hindrer at plastpartikler spres fra anlegg der slike materialer allerede er i bruk.
Den foreslåtte norske forskriftsendringen innebærer heller ikke at større plastpartikler automatisk blir mindre miljøskadelige. Størrelsesgrensen avgjør hvilke materialer som omfattes av det aktuelle regelverket, ikke om de kan føre til forurensning.
Høringen har nummer 2026/3839, og fristen for å sende inn uttalelser til Miljødirektoratet er 25. januar 2027.
Fem alternative titler
- Idrettsanlegg kan slippe plastkrav
- Vil lempe miljøkrav for idrettsanlegg
- Plastregler for idrettsanlegg kan svekkes
- Vil endre plastkrav for idrettsanlegg
- Idrettsanlegg kan få færre miljøkrav
Kildegrunnlag: De to høringsvedleggene fra Miljødirektoratet, gjeldende forurensningsforskrift og EUs mikroplastregler.
Stikkord: plastforurensning, idrettsanlegg, mikroplast, Miljødirektoratet, ridebaner, gummigranulat, forurensningsforskriften, miljøgifter, kunstgressbaner, REACH.
