Kalvene krymper over store deler av landet

Slaktevektene til elgkalver har gått ned i alle de 13 fylkene som er undersøkt. Veterinærinstituttet finner avmagrede kalver med infeksjoner, men forskerne vet ennå ikke hva som driver utviklingen – eller hvor mange kalver som faktisk dør.

Et jaktlag i Porsgrunn forteller at det knapt ser elg i terrenget. Slike lokale erfaringer kan være viktige varsler, men de sier ikke alene hvordan elgbestanden utvikler seg nasjonalt. Her viser forskningen et mer sammensatt bilde: Kalvene blir mindre i store deler av landet, mens årsakene til sykdom og dødsfall fortsatt undersøkes.

En analyse fra Universitetet i Innlandet omfatter 171 186 slaktevekter fra elgkalver felt i 13 fylker i perioden 1985–2024. Nedgangen er størst i Agder, der beregnet slaktevekt for kukalver falt med 27,7 kilo – 39 prosent – fra 1986 til 2024. I Vestfold var nedgangen 32 prosent, mens den var 21 prosent i Trøndelag. I Finnmark var den to prosent. Slaktevekt er vekten av dyret etter slakting, ikke levende vekt.

Rapporten peker på flere mulige forklaringer. Varme og tørre somre kan påvirke både beitet og hvor mye elgen beiter. Skogsflått og smittestoff den kan overføre, kan også spille inn. Forskerne finner en sammenheng mellom flåttforekomst og lavere kalvevekter i enkelte områder, men kan ikke fastslå hvor stor del av nedgangen flåtten forklarer. Også mordyrenes kondisjon og alder kan ha betydning: Tyngre kyr får gjerne større kalver.

Avmagrede kalver med infeksjoner

Veterinærinstituttets prosjekt «Elgkalven Trampe» undersøker kalver som er funnet døde eller avlivet fordi de var syke. I instituttets status fra juni var 124 kalver undersøkt. De fleste var små, magre og hadde lite utviklet muskulatur, selv om de hadde fôr i vomma. Forskerne mener funnene tyder på at næringssvikt ofte bidrar til at kalvene blir svake og dør, gjerne sammen med infeksjoner.

Mange undersøkte kalver har hatt bakterien Anaplasma phagocytophilum i blodet. Veterinærinstituttet understreker likevel at forskerne ennå ikke vet hvilken rolle bakterien spiller. I den siste årsrapporten vurderer instituttet det som lite sannsynlig at ett smittestoff alene forklarer det store antallet svake og døde kalver. Parasitter kan være en ekstra belastning for enkelte dyr, særlig når andre forhold også er ugunstige, ifølge vetinst.no

Mulige forklaringer som fortsatt undersøkes, er varmestress, endringer i når beiteplantene spirer og hvor næringsrike de er, og sykdomspress. Foreløpig kan forskerne ikke si om kalvene får for lite fôr, om fôret har feil næringsinnhold, eller om infeksjoner gjør at de klarer å utnytte maten dårligere.

Kalvene som undersøkes, er ikke et tilfeldig utvalg av alle kalver i landet. Prosjektet samler inn syke, avlivede og nylig døde dyr. Funnene gir derfor viktig kunnskap om hva som feiler disse kalvene, men kan ikke alene vise hvor stor andel av landets elgkalver som dør. Veterinærinstituttet opplyser også at diagnosene i årets løpende oversikt er foreløpige.

Rødlistestatusen er ikke avgjort

Bekymringen for at elgen kan havne på den norske rødlista er foreløpig et spørsmål, ikke en konklusjon fra forskerne. I den gjeldende norske rødlista, publisert i 2021, er elgen vurdert som livskraftig. Arbeidet med en ny norsk rødliste for 2027 er i gang. Sverige har på sin side vurdert elgen som nær truet i den nye rødlista. En slik vurdering beskriver risikoen for at en art skal forsvinne fra Sverige; den betyr ikke i seg selv at arten står overfor en akutt fare.