Når ærfuglen forsvinner fra kystområdene, er det et illevarslende tegn. Den nye naturindeksen bekrefter det mange har fryktet: Det biologiske mangfoldet i Norge synker i flere økosystem, og vi er langt fra å nå våre egne miljømål.
Den nye naturindeksen for Norge viser at det biologiske mangfoldet fortsetter å svekkes i flere økosystem. Skog og åpent lavland er hardest rammet, mens også våtmark og kystområder går tilbake. Arealbruk og klimaendringer er hovedårsakene til nedgangen.
Skog og åpent lavland med lavest verdi
Skog og åpent lavland får de laveste verdiene i årets naturindeks, akkurat som tidligere år. Selv om skogen viser en svak positiv utvikling, holdes tilstanden lav på grunn av hogst og infrastruktur som skjærer gjennom landskapet.
I åpent lavland er situasjonen enda mer bekymringsfull. Nedgangen har pågått siden år 2000, og utviklingen går fortsatt feil vei. Dette økosystemet omfatter både naturlig vegetasjon og kulturlandskap som er formet av langvarig beite og slått.
Alle naturtyper som er avhengige av tradisjonell landbruksdrift, står nå på rødlista. Forurensning fra jordbruk og fremmede arter utgjør betydelig større problemer her enn i andre økosystem.
Kyst og våtmark i tilbakegang
Kystområdene viser en jevn nedgang over tid, særlig i Sør-Norge. Klimaendringer er en viktig påvirkningsfaktor både i kyst og hav, og viktige arter som sukkertare og kysttorsk er fjernet fra kystindeksen på grunn av datamangel.
Våtmark har fortsatt en svakt nedadgående trend. Økosystemet er sterkt påvirket av uttørring fra historisk drenering av myr, og tilstanden forblir sårbar.
For ferskvann er situasjonen stabil. Mindre forsuring har vært positivt for artene, men samlet påvirkning fra kraftutbygging og forurensning fra jordbruk og kloakk kan snu trenden i negativ retning i årene som kommer.
Hav og fjell holder stand
Økosystemene hav, kyst og ferskvann har de høyeste indeksverdiene i årets oppdatering. Tilstanden til det biologiske mangfoldet i hav har vært relativt stabil siden år 2000.
Fjell og våtmark har best tilstand av økosystemene på land, men også her er påvirkningen fra menneskelig aktivitet og klimaendringer betydelig. I fjellet gir mildere og kortere vintre store utfordringer for arter som villrein, samtidig som konkurrerende arter kan trekke oppover og etablere seg.
Arealbruk og klima er hovedutfordringene
De viktigste påvirkningene for nedgang i biologisk mangfold på tvers av økosystemer er arealbruk og klimaendringer. Nedbygging og ødeleggelse av natur svekker økosystemene, truer arter og er en kilde til klimagassutslipp.
– Vi har alltid levd av og med naturen i Norge. Og vi er helt avhengig av naturen for å leve gode liv – med frisk luft, rent vann og naturopplevelser. Naturindeksen viser at det er utfordringer, og gir oss viktig informasjon som kan bidra til at arbeidet med å ta vare på natur blir mer treffsikkert, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Direktør Hilde Singsaas i Miljødirektoratet understreker at det fortsatt er en lang vei å gå for å stanse tapet av biologisk mangfold.
– Naturindeks for Norge viser at det fortsatt er en lang vei å gå for å stanse tapet av biologisk mangfold. Skog og åpent lavland er økosystemene som får lavest verdi i naturindeksen. Her er de negative effektene av arealbruk og inngrep store, sier Singsaas.
Bedre overvåking på vei
Jo bedre datagrunnlag, desto tryggere kan vi være på at trendene i naturindeksen gir et riktig bilde av den reelle utviklingen i naturen. I årets oppdatering har det blitt lagt vekt på å avdekke kunnskapshull og peke på hvor innsatsen bør styrkes.
I årene fremover gjør ny teknologi det mulig å overvåke større områder til lavere kostnader, og for mange arter åpnes det muligheter for mer omfattende og presis overvåking.
– Vi har nå mange nye prosjekter på gang for å effektivisere og forbedre overvåkingen av norsk natur slik at vi får en bedre oversikt over tilstanden. Dette vil gjøre arbeidet med å ta vare på natur både enklere og mer treffsikkert, sier Singsaas.
Går inn i naturregnskap
Oppdateringen i 2025 blir siste år Naturindeks utgis som eget rammeverk. Fremover skal Naturindeks inngå som en del av tilstandsvurderingene etter Fagsystem for økologisk tilstand og i Norges naturregnskap.
Tilstandsvurderinger etter fagsystemet sier noe om hvordan det går med alle delene av et økosystem, mens Naturindeks kun sier noe om hvordan det går med det biologiske mangfoldet. En første runde med tilstandsvurderinger er allerede på plass for fjell, skog, hav og arktisk tundra.
