Klima- og miljødepartementet har lagt frem et lovforslag som skal gi hjemmel til å opprette marine verneområder i norske havområder utenfor territorialfarvannet.
Lovforslaget vil tette et stort hull i norsk lovgivning og blir et avgjørende verktøy for å følge opp både nasjonale og internasjonale mål for naturmangfold.
Vil beskytte sårbare havområder
Frem til nå har Norge bare kunnet opprette marine verneområder innenfor territorialgrensen på 12 nautiske mil. Med den nye havvernloven vil myndighetene kunne verne verdifulle naturområder i hele Norges økonomiske sone, i fiskevernsonen ved Svalbard, fiskerisonen ved Jan Mayen og på norsk kontinentalsokkel.
Lovforslaget bygger i stor grad på naturmangfoldlovens regler om områdevern, men er tilpasset de særlige forholdene som gjelder utenfor territorialfarvannet. I disse områdene har ikke Norge full suverenitet, og dermed ikke samme jurisdiksjon som på land og i havområdene innenfor 12 nautiske mil.
– Lovforslaget vil bidra til å tette et stort og viktig hull i norsk lovgivning, og vil være et avgjørende verktøy for å følge opp både våre nasjonale mål og de internasjonale målene etter Det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold, sier Klima- og miljødepartementet i proposisjonen.
Klima som tilleggshensyn
En viktig nyvinning i lovforslaget er at det tydeliggjør at klimahensyn kan være et tilleggshensyn ved begrunnelsen for vern av marine områder. Vern kan bidra til å beskytte områder som er viktige for naturens evne til å binde og lagre karbon.
Havet har en avgjørende rolle i klimasystemene som karbon- og varmelager, men er også sterkt påvirket av klimaendringer og havforsuring. Et varmere og surere hav vil endre livsvilkårene i det marine miljøet og kan få store konsekvenser for mennesker som utnytter ressursene fra havet.
Flere høringsinstanser, deriblant WWF og Havforskningsinstituttet, har tatt til orde for at bevaring av områder av klimahensyn ikke bare bør være et tilleggshensyn, men et hensyn som alene kan utgjøre begrunnelsen for områdevern.
Miljødirektoratet får hovedansvaret
Miljødirektoratet vil som hovedregel bli ansvarlig myndighet for forvaltningen av verneområder som opprettes etter havvernloven. Lovforslaget legger til rette for og synliggjør betydningen av restaurering, også som en del av forvaltningen av et verneområde.
Videre åpner lovforslaget for at forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon fra verneforskriften, samt oppheve, endre eller sette nye vilkår i en tillatelse gitt med hjemmel i den nye loven.
Tilsynsordningen etter havvernloven tar utgangspunkt i samme grunnleggende system som ved tilsyn med reglene om områdevern etter naturmangfoldloven. I praksis utøves tilsynet etter naturmangfoldloven i stor grad av Statens naturoppsyn (SNO), som er en del av Miljødirektoratet. I tillegg utføres også tilsyn med kysten og havområdene av Kystvakten.
Balanserer vern og bruk
Et grunnleggende prinsipp i lovforslaget er at restriksjoner på aktivitet ikke skal være strengere enn det som er nødvendig av hensyn til verneformålet. Dette prinsippet er også nedfelt i naturmangfoldloven.
– Dette er et uttrykk for et grunnleggende prinsipp i arbeidet med marint vern. Det er verneverdiene og verneformålet som er styrende for hvilken aktivitet som kan gå fore seg i verneområdet. Restriksjonene skal være så strenge som nødvendig for å ta vare på disse verdiene, men heller ikke strengere, heter det i proposisjonen.
Lovforslaget inneholder også hjemler til å pålegge retting og avbøtende tiltak, samt ilegge tvangsmulkt, overtredelsesgebyr og straff. Det åpnes også for at rettighetshavere kan få erstatning for tap knyttet til igangværende bruk i områder som blir helt eller delvis vernet etter loven.