Staten er uenig i lagmannsrettens vurdering og mener at retten tolker vannforskriften feil på flere punkter. Etter en grundig vurdering er konklusjonen derfor at staten anker dommen om gruvedrift med sjødeponi i Førdefjorden.
– Vannforskriften legger føringer for mange ulike saker. Vi anker dommen fordi det er prinsipielt viktig med en tydelig avklaring fra Høyesterett i denne saken, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.
Han mener det er viktig for Norge at produksjonen sikrer tilgang på et kritisk og strategisk viktige mineral, og skaper lokale arbeidsplasser.
– Det er den første nye metallgruven på flere tiår. Prosjektet har bred politisk støtte og stor lokal oppslutning, og har allerede bidratt med verdiskaping, sier næringsminister Cecilie Myrseth i den samme pressemeldingen.
I august kom Borgarting lagmannsrett med dom i Engebø-saken. Spørsmålet lagmannsretten tok stilling til, var om statens vedtak oppfyller kravene i vannforskriften, slik EUs vanndirektiv krever. Lagmannsretten konkluderte med at driftskonsesjonen og tillatelsene etter forurensingsloven til gruvevirksomheten i Engebø-fjellet var ugyldige.
– De miljømessige konsekvensene av sjødeponiet er grundig utredet. Tillatelsen stiller strenge krav til utslipp, miljøovervåking og rapportering. Miljødirektoratet følger driften nøye, sier klima- og miljøminister Bjelland Eriksen.
Engebøfjellet inneholder en av verdens største kjente forekomster av rutil. I Europa er Norge og Ukraina de eneste produsentene av titanråstoff som har ressurser av betydning. EU har et stort underskudd på titanråstoff og er helt avhengig av import.
– I lys av dagens sikkerhetspolitiske situasjon er Engebø et spesielt viktig prosjekt. Utvinning fra Engebø-fjellet vil bidra til at Norge og hele EØS-området sikres en stabil og trygg leveranse av titanråstoff i lang tid, sier næringsminister Myrseth.
Dette er rutil
Rutil er et mineral bestående av titan og oksygen, og har stor betydning for både Norge og EU. Ved Engebøfjellet i Førdefjorden utvinnes rutil, som kan brukes til å fremstille titandioksid, et hvitt pigment brukt i maling, kosmetikk, tannpasta, papir og matvarer. Rutil er også råmateriale for titanmetall, som er essensielt i flyindustrien, kjemiske prosesser og biomedisinske implantater.
Titan er definert som et kritisk mineral i EUs mineralstrategi, noe som gjør tilgangen til rutil viktig for forsyningssikkerheten i Europa. Når gruven ved Førdefjorden starter produksjon, vil Norge bli verdens fjerde største rutilprodusent, noe som styrker både nasjonal og europeisk tilgang til denne viktige råvaren.
Den økende globale prisen på rutil understreker mineralets økonomiske og strategiske verdi. Gruvedriften i Engebøfjellet har imidlertid vært kontroversiell på grunn av planene om å deponere gruveavfall i Førdefjorden, som kan skade det biologiske mangfoldet i fjorden.
Betydning i krigføring
Rutil kan ha betydning for krigføring gjennom sin forbindelse til titanmetall, som fremstilles fra rutil og har viktige militære anvendelser. Titanmetall er kjent for sin unike kombinasjon av lav vekt, høy styrke og korrosjonsbestandighet, noe som gjør det svært attraktivt til produksjon av militært materiell som flykonstruksjoner, pansrede kjøretøy, og høyteknologiske komponenter. Titan brukes for eksempel i moderne militære jetfly og ubåter, hvor materialet bidrar til bedre ytelse, beskyttelse og holdbarhet.
Fakta: Engebø-saken
Miljøorganisasjonene anket tingrettens dom. Dommen fra Borgarting lagmannsrett kom 12. august 2025.
I 2015 fikk selskapet Engebø Rutile and Garnet tillatelse etter forurensningsloven til gruvedrift med sjødeponi i forbindelse med et gruveprosjekt i Naustdal i Sunnfjord.
Tillatelsen ble etter klage opprettholdt i kongelig resolusjon i 2016. Det er senere gjort mindre endringer i tillatelsen i vedtak i 2021 og 2023.
Tillatelsen etter forurensningsloven bygger på et omfattende kunnskapsgrunnlag og grundige miljøvurderinger, og det stilles strenge krav til utslipp, miljøovervåking og rapportering. Miljødirektoratet følger driften nøye.
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard fattet vedtak om tildeling av driftskonsesjon til Nordic Mining i 2021. Etter klagebehandling ble driftskonsesjonen opprettholdt i vedtak fattet av Nærings- og fiskeridepartementet våren 2022.
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom mente tillatelsene til gruvevirksomheten i Engebøfjellet blant annet var i strid med EUs vanndirektiv, og gikk til sak mot staten. Tingretten konkluderte i januar i fjor med at tillatelsene etter forurensningsloven og mineralloven var gyldige. Lagmannsretten var ikke enig i det.
