LEDER
Wilhelm Morgenstiernes innlegg i Avisa Nordland gir uttrykk for en frustrasjon over norske myndigheters rovdyrpolitikk, spesielt i sammenheng med samisk reindrift. Han hevder at myndighetenes vern av rovdyr er et overtramp mot samisk kulturutøvelse og at dette bryter med Norges forpliktelser under FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.
Videre antyder han at rovdyrvernet bidrar til å underminere den samiske reindriften og setter den i fare for å forsvinne. Morgenstierne argumenterer for at det burde gis unntak for reindriftssamene, slik at de kan avlive rovdyr som utgjør en trussel mot reinen. Dette er imidlertid en forenkling av problemstillingen og en feiltolkning av både naturens orden og rettsgrunnlaget for rovdyrvernet.
Naturens orden og rovdyrbestanden
Rovdyr spiller en avgjørende rolle i økosystemene de er en del av. Ulver, bjørner, jerv og gauper er ikke bare trusler mot tamrein, de er også en viktig del av naturens balanse. Rovdyr bidrar til å kontrollere bestander av byttedyr, noe som i sin tur påvirker vegetasjon og andre arter. Å redusere rovdyrbestanden til et problem som må løses med våpen, er en snever tilnærming til en kompleks naturprosess.
Rovdyr kjenner ingen landegrenser, og deres naturlige vandringer og jaktmønstre er en del av det økologiske mangfoldet som er viktig å bevare. At rovdyrvandringene går utover landegrenser, gjør det enda vanskeligere å løse problemet med enkle avlivningsløsninger innenfor nasjonale grenser.
Rovdyrvern og internasjonale forpliktelser
Norge har gjennom flere internasjonale konvensjoner forpliktet seg til å bevare biologisk mangfold, inkludert rovdyr som ulv, bjørn, jerv og gaupe. Disse forpliktelsene er ikke bare symbolske, de er juridisk bindende avtaler som sikrer at fremtidige generasjoner også får oppleve et rikt og mangfoldig dyreliv. Å endre lovverket for å gi unntak til reindriftssamene, slik Morgenstierne tydeligvis vil, vil være i strid med Norges internasjonale miljøforpliktelser og en trussel mot det biologiske mangfoldet.
Samisk kulturutøvelse vs. rovdyrvern
Morgenstierne argumenterer for at retten til å jakte rovdyr er en sentral del av samisk kultur, og at rovdyrvernet bryter med FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27. Denne artikkelen beskytter minoriteters rett til å utøve sin kultur, men det betyr ikke at alle aspekter av en kultur nødvendigvis skal gå foran andre viktige samfunnshensyn, som vern av truede dyrearter. Det er heller ikke et enten-eller-spørsmål, hvor rovdyrvernet står i direkte motsetning til samisk kulturutøvelse. I stedet bør vi søke løsninger som både ivaretar reindriftens behov og naturens økologiske balanse.
Økonomisk kompensasjon som del av løsningen
Myndighetene har allerede innført ordninger for økonomisk kompensasjon til reindriftssamer som opplever tap av rein som følge av rovdyr. Dette er en anerkjennelse av de utfordringene rovdyr utgjør for reindriften, samtidig som det er et forsøk på å balansere reindriftens interesser med behovet for naturvern. Selv om penger ikke kan erstatte tapet av dyr eller stresset som følger med rovdyrangrep, er dette en praktisk tilnærming i en situasjon hvor det er umulig å eliminere rovdyr fullstendig uten å skade økosystemet.
Behov for dialog og samarbeid
Løsningen på denne utfordringen ligger ikke i å demonisere rovdyr eller å gi carte blanche til avliving av dem. I stedet bør det legges større vekt på dialog og samarbeid mellom myndighetene, forskere og reindriftssamene. Teknologiske løsninger som GPS-overvåkning, rovdyrsikre gjerder og forebyggende tiltak kan bidra til å redusere tapene uten at det er nødvendig å redusere rovdyrbestanden drastisk.
Ingen overkjøring
Rovdyrvernet er ikke et taktisk forsøk fra myndighetenes side på å overkjøre samisk kulturutøvelse, slik Morgenstierne insinuerer. Tvert imot er det et viktig tiltak for å bevare naturens orden og sikre at Norge oppfyller sine internasjonale forpliktelser. Å balansere reindriftens behov med vern av rovdyr er en krevende oppgave, men den må løses med nyanserte og langsiktige løsninger, ikke ved å prioritere avliving av rovdyr som førstevalg. De samiske næringene har sin plass, men det bør ikke være på bekostning av naturens balanse og vårt felles ansvar for biologisk mangfold. Snarere bør næringa heller sette fokus på bærekraft, som vi for Finnmark sitt vedkommende har sett ikke fungerer.