Fremskrittspartiet (Frp) forbereder seg på en ny runde med debatt om iskanten, fire år etter deres siste forsøk.
Partiet ønsker å flytte grensen for iskanten, noe som vil tillate olje- og gassleting lenger nord i Barentshavet. Dette har utløst bekymringer for potensielle konsekvenser for fisk og truede dyrearter.
Til tross for Frps argumenter, er det motstand mot forslaget. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) mener forslaget er useriøst og lite faglig fundert. Han påpeker at en stor del av Barentshavet allerede er åpnet, og det er betydelig tilgjengelig leteareal for petroleumsnæringen der. Han ser ingen grunn til å endre på iskantsonen slik den er nedfelt i Stortingets vedtak.
– Altså jeg synes det er et relativt useriøst og lite faglig utgangspunkt fra Fremskrittspartiet. En stor del av Barentshavet er åpnet, og det er betydelig tilgjengelig leteareal for petroleumsnæringen der. Det er ingen grunn for å endre på iskantsonen sånn som den er nedfelt i Stortingets vedtak, sier han til NRK.
Frp vil flytte iskanten
Frp-leder Sylvi Listhaug argumenterer for at når isen trekker seg nordover, bør oljeindustrien få følge etter. Dette vil i praksis bety å flytte grensen for den politisk definerte iskanten, som setter begrensninger for hvor langt nord i Barentshavet det kan letes etter olje og gass. Frp prøvde på det samme for fire år siden, men nå forbereder de seg på en ny omkamp.
– Når isen trekker seg nordover, må oljenæringa få følge etter, sier Frp-leder Sylvi Listhaug.
Demokratisk olje
Listhaug mener det er viktig å åpne områdene lenger mot nord for oljevirksomhet av flere grunner. Hun peker på sikkerhetspolitikk, energipolitikk, arbeidsplasser og inntekter for Norge. Hun argumenterer også for at Norge har et ansvar for å produsere «demokratisk olje og gass» for å forsyne Europa og andre demokratiske land vi samarbeider med.
– Det er sikkerhetspolitikk. Det er energipolitikk. Det er også snakk om arbeidsplasser og inntekter for Norge, sier Frp-lederen.