Norsk institutt for naturforskning skal fange inn 15.000 fugler i vitenskapens navn.

Det går fram i en søknad fra organisasjoen til Miljødirekrotatet, om tillatelse til å fange og merke sjøfugler langs norskekysten. Dette er en del av et større forskningsprosjekt for å overvåke og forstå sjøfuglenes livsvilkår bedre.

Omfattende forskningsprosjekt

NINA har lagt frem en detaljert plan for hvordan de ønsker å fange og merke sjøfugler for vitenskapelige formål. Prosjektet, som utføres i samarbeid med SEAPOP og SEATRACK, har som mål å samle inn data om fuglenes overlevelse, reproduksjon og næringsvalg. Forskningen vil også kartlegge fuglenes bevegelser både i og utenfor hekkeperioden.

Avansert teknologi i bruk

Forskerne planlegger å bruke en rekke avanserte instrumenteringsmetoder, inkludert GPS og dykkerloggere festet til fuglenes fjær eller føtter. Disse instrumentene er designet for å falle av etter en periode, noe som minimerer belastningen på fuglene. I tillegg vil det bli tatt blodprøver for å analysere alt fra kjønn til stressnivåer og miljøgiftbelastninger.

Etikk og dyrevelferd i fokus

All prøvetaking og instrumentering er omsøkt til Mattilsynet for å sikre at prosjektet følger strenge etiske retningslinjer. NINA understreker at de har implementert flere tiltak for å sikre dyrevelferden, og alle feltarbeidere er grundig opplært i håndtering av fuglene.

Finansiering og samarbeid

Prosjektet er finansiert av både offentlige og private aktører, inkludert Klima- og miljødepartementet og Offshore Norge. Resultatene fra forskningen vil spille en viktig rolle i forvaltningen av sjøfuglbestandene og deres naturlige habitat.

Seniorforskerne Børge Moe og Per Fauchald, koordinator for SEAPOP, har signert søknaden som understreker viktigheten av prosjektet for forvaltningen av sjøfugl og deres miljø.

Rapporterte for 2023

Forskerne har levert rapport for lignende arbeid i fjor:

– Det har vært stor aktivitet i SEATRACK og SEAPOP i 2023, med et relativt høyt antall innfangede og instrumenterte sjøfugler. Mye av dette har vært drevet av økte bevilgninger og økt innsats i forbindelse med havvind. Totalantallet som er innfanget er lavere enn omsøkt, og det følger av at vi prøver å angi maksimalt antall i søknaden.

Forskerne viser til ett avvik er sildemåke på Karmøy, hvor vi har fanget og instrumenterte åtte individer. Arten/lokaliteten skulle ha vært med i søknaden, ble oppdaget som mangle da de startet rapporteringen, opplyser forskerne og beklager feilen.