Bli abonnent og les videre!
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark er innstilt på å vurdere utvidet ferdselsforbud i sjøfuglreseratene.
– Av hensyn til sjøfuglenes behov for ro i hekkeperioden er det behov for å forlenge perioden med ferdselsforbud i sjøfuglreservatene. Dagens regelverk gir et ferdselsforbud i perioden 15. april til 15. juli. Det er grunnlag for å utvide ferdselsforbudet til å gjelde i perioden 15. mars til 15. august.
Det skriver Statsforvalteren i Vestfold og Telemark i forberedelsene til en høringsrunde om forslaget, der hørignsfristen er 1. november 2023. I høringsdokumentet går det eller fram at sjøfuglenes har behov for uforstyrret hekking og for å beskytte deres hekkeområder. Derfor vurderes det nå å forlenge perioden med ferdselsforbud i sjøfuglreservatene i Vestfold og Telemark.
Dagens regelverk fastsetter et ferdselsforbud i tiden fra 15. april til 15. juli. Forslaget går ut på å utvide denne perioden til å gjelde fra 15. mars til 15. august. Høringsfristen for dette forslaget er satt til 1. november 2023.
Bakgrunn for forslaget
Årets oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har gitt de relevante statsforvalterne i Vestfold og Telemark i oppgave å vurdere behovet for endringer i perioden med ferdselsforbud i sjøfuglreservatene i Oslofjorden og Agder. Dette oppdraget følger opp tiltak T28 i «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv.»
Laget rapport
Siden Verneplanen for Oslofjorden i 2009 har det vært betydelige endringer i sjøfuglbestandene, og kunnskapen om det lokale fuglelivet har blitt bedre. Norsk rødliste for arter har også endret statusen for flere sjøfuglarter som hekker i Vestfold og Telemark. Noen av disse artene har nå en nedadgående trend.
Rune Bergstrøm i Birdlife Telemark publiserte i august 2023 en rapport om temaet på vegne av statsforvalteren. I en konklusjon i den 25 sider lange rapporten viser han til at nytt feltarbeid og forskning fra 2023 indikerer at det nåværende ferdselsforbudet i Telemark, som opphører 15. juli, er utilstrekkelig for å beskytte hekkende sjøfugl og deres unger, går det fram av rapporten.
Dramatisk nedgang i sjøfuglbestanden
Siden opprettelsen av verneområdene har mange sjøfuglarter i Telemark gått drastisk tilbake. Arter som makrellterne, fiskemåke og hettemåke har spesielt opplevd nedgang. Steinvender, som tidligere var en hekkende fugl i regionen, er nå helt borte. Dette har sammensatte og komplekse årsaker, men forlenget vern gjennom hele hekketiden kan være et positivt tiltak.
Økende predasjonspress
Predasjonspress fra mink og stormåker har økt, noe som gjør at flere fuglarter mister egg og derfor må legge nye kull senere i sesongen. Dette fører til flere ikke-flyvedyktige unger etter 15. juli.
Klimaendringer og uforutsigbarhet
Klimaendringene har ført til endringer i det marine økosystemet, og mange sjøfuglarter hekker nå senere. Dette forsterker behovet for en utvidelse av ferdselsforbudstiden. Friluftslivets natur har også endret seg. Båtene som benyttes i dag er generelt større enn de som ble brukt før 2000, noe som reduserer behovet for å gå i land i verneområdene. Dette minsker potensielle konflikter med en forlenget forbudsperiode.
I lys av disse funnene anbefales det sterkt at ferdselsforbudet forlenges for å gi bedre beskyttelse til sjøfuglartene i Telemark, spesielt de som er rødlistet. Dette kan også bidra til å motvirke de negative effektene av økende predasjonspress og klimaendringer, mener Birdlife.
Dette er anbefalingene
I den samme rapporten anbefales det å utvide ferdselsforbudet til 15. august, for å sikre hekke- og oppvekstområder for sjøfugl i Telemark. Dagens endringer i båtliv og friluftsliv, samt økt miljøbevissthet, gjør en slik utvidelse mindre konfliktfylt enn tidligere. Ferdselsforbudet er også viktig for fugler som hekker tidlig, som grågås og noen ærfugl.
Feltarbeid i 2023 understreker at verneområdene har en bredere betydning enn bare som hekkeplasser. De er også viktige for mytende fugler og som næringssøk- og rasteområder. Fugler stresses og ungekull spres ved høy ferdselsaktivitet, noe som øker risikoen for predasjon.
For å bedre situasjonen anbefales det blant annet bedre merking og opplysningsarbeid. Det er også behov for å kartlegge og beskytte viktige raste- og næringsområder som brukes utenom hekkesesongen.
