Perlesnormanetene har skadd fisk langs hele kysten. Nå skal forskerne undersøke hvordan man kan hindre at dette skjer igjen. Prosjektet JellySafe skal utrede dette til en prislapp på 35 millioner kroner.

De siste tre årene har en økt mengde perlesnormanet-observasjoner blitt registrert i «Dugnad for havet», spesielt i perioden oktober-januar. I 2023 fikk innsiget store konsekvenser for oppdrettsfisk. Havforskningsinstituttets Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2023 viser at flere millioner oppdrettsfisk trolig døde som følge av manet-innsiget.

Perlesnormanetene er en kolonimanet, satt sammen av flere mindre individer. Noen av disse individene har nesleceller som svir fisk som kommer for nær. Når manetkoloniene møter bølger, turbulens og fysiske barrierer, brytes de opp i små biter som kan trenge inn i oppdrettsmerder. Dette skjedde gjentatte ganger langs kysten, og oppdretterne stod maktesløse.

– Vi mangler både kunnskapene og infrastrukturen som forbereder oss på å møte slik skadelig plankton, sier havforsker Tina Oldham i en melding fra Havforskningsinstituttet.

Gransker hele bildet

Nå skal Oldham lede et nytt forskningsprosjekt, JellySafe, som skal ruste oss mot slike farer som kommer drivende med havstrømmene. Prosjektet ble nylig tildelt om lag 35 millioner kroner i støtte fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), melder Havforskningsinstituttet.

Kunnskapshullene om perlesnormanetene er mange og store. Da maneten begynte å skape trøbbel i vinter, kastet havforskerne seg rundt for å skaffe kunnskap – både om fisken som ble rammet og maneten som forårsaket det.

– Vi sikret prøver fra manet-åtaket på forskningsstasjonen vår i Austevoll og satte i gang prosjekter for å finne avbøtende tiltak når perlesnormaneten først var kommet nær, sier Oldham.

Tverrfaglig samarbeid

JellySafe bygger videre på dette arbeidet og de kunnskapene de har opparbeidet. Prosjektet involverer et bredt spekter av fagfolk, fra ingeniører, matematikere og oseanografer til fiskehelseforskere, dyreplankton-økologer og molekylærbiologer.

– Vi går ikke løs på ett enkelt spørsmål. Vi skal granske hele bildet, sier Oldham:

– Fra biologien til maneten og hvordan den påvirkes av biologiske drivkrefter, til hvordan vi kan bruke all denne kunnskapen til å utvikle strategier og tiltak for å møte faren – og sikre at informasjonen når de som trenger den.