Beitelag i Møre og Romsdal anker avslag på jerveuttak og hevder sauetapet er på 40 prosent.
Rolf Ivar Moen i Vestre Rauma Beitelag SA har sendt en anke til Miljødirektoratet etter å ha mottatt avslag på deres søknad om ekstraordinært uttak av jerv innenfor forvaltningsområdet i Møre og Romsdal. Beitelaget argumenterer sterkt mot avslaget, med henvisning til Stortingets rovviltforlik og understreker at jervebestandens overlevelse ikke vil være i fare ved et slikt uttak.
Sauebønder i det aktuelle området står overfor en dramatisk situasjon, med gjennomsnittstap på cirka 40 prosent av sauene sine, hevder beitelagslederen. Dette gjør det både umulig og uforsvarlig å fortsette driften som normalt. Beitelaget peker på at det nasjonale målet om 39 årlige kull av jerv er overskredet, med 64 påviste ynglinger i 2023, noe som tydelig viser at det er rom for uttak uten å true artens overlevelse.
Situasjonen krever handling
– For sauebøndene i det aktuelle området er derimot situasjonen dramatisk. Med gjennomsnittstap på crika 40 prosent sier det seg selv at det er både umulig og uforsvarlig å fortsette, sier Moen i sin anke til Miljødirektoratet.
Beitelaget påpeker at området de søker ekstraordinært uttak for, er et grenseområde mot region 3, som er sterkt påvirket av jervebestanden der. De mener at forvaltningen ikke har tatt hensyn til dette i sin avgjørelse, og at det er et klart behov for å revurdere situasjonen i lys av de store tapene og det høye skadepotensialet innenfor forvaltningsområdet.
– Dere skriver at sauenæringen må tilpasse seg så godt som mulig og benytte forebyggende tiltak. De siste tiårene har det i samarbeide med kommune og fylkeskommune blitt iverksatt alle mulige forebyggende tiltak og det er brukt millionvis av kroner og grått kankje like mange tårer uten at det har blitt bedre. 2023 var det verste året.
Håp om en løsning
Vestre Rauma Beitelag håper at direktoratet og departementet vil vurdere anken nøye og komme til en konklusjon som tillater ekstraordinært uttak av jerv i løpet av våren. Dette vil kunne gi nytt håp om en fortsatt levedyktig beitenæring i området.
