Tidligere har myndighetene hatt som mål å utrydde skrantesyke. Slik er det ikke udelt lenger.
En villreinbestand i Norefjell ble tidligere utryddet i et forsøk på å utrydde skrantesyke. Siden da er det registrert skrantesyke også på Hardangervidda. Enkelt vil derfor kunne påstås at hele villreinbestanden i Norefjell kanskje ble utryddet uten den forventede effekten, men der strides de lærde.
Ifølge en artikkel på Hjorteviltportalen er det etablert en arbeidsgruppe som skal se på mulig gjennomføring av tiltak knyttet til bestandsreduksjon og bukkeuttak rettet mot villreinbestanden på Hardangervidda. I denne gruppen deltar villreinnemnda og villreinutvalget på Hardangervidda sammen Veterinærinstituttet, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Mattilsynet og Miljødirektoratet. Første møte i denne arbeidsgruppen ble avholdt torsdag 18. februar.
Krever god dialog
– Det er nå viktig at utarbeidelsen av anbefalingen om tiltak og gjennomføring av disse skjer i god dialog med lokale parter. I tillegg må tiltakene som anbefales være faglig godt forankret. Vi vil avholde flere møter og etablere ulike arbeidsgrupper som vil se på mulighetene for gjennomføring av tiltakene, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Der man tidligere satset på å utrydde skrantesyke, heter det nå at myndighetene «vil begrense og, om mulig, utrydde klassisk skrantesyke», heter det i artikkelen på Hjorteviltportalen. Dette er en vesensforskjell fra tidligere målsetning om utryddning av skrantesyke.
Alvorlig dyresykdom
Det går videre fram at skrantesjuke er en alvorlig dyresykdom som vil kunne få store konsekvenser for andre villreinbestander, tamreinnæringen og andre hjortedyrarter dersom den sprer seg. Miljødirektoratet og Mattilsynet jobber derfor med en felles anbefaling til Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet.
Etatene ønsker å opprettholde målet om å begrense og, om mulig, utrydde klassisk skrantesjuke og samtidig bevare stammen på Hardangervidda, ifølge Hjorteviltportalen.
Omfattende tiltak
– For å begrense smitten med håp om å utrydde sykdommen, må flere omfattende tiltak iverksettes tidlig nok. Det er den samlede effekten av tiltakene som er avgjørende for resultatet. Når det gjelder spørsmålet om å ta ut hele stammen på Hardangervidda, ser vi ikke at det er faglig grunnlag for å anbefale det ut fra denne rapporten, sier Ingunn Midttun Godal, administrerende direktør i Mattilsynet.
Dermed har Mattilsynet gått bort fra den tidligere forvaltningen der man gjennom utsletting av en lokal villreinstamme skulle utrydde skrantesyke. Det er tidliere blant annet funnet skrantesyke hos elg i Trøndelag.
Skal gi anbefaling
Mattilsynet og Miljødirektoratet jobber nå med mål, strategier og tiltak for oppfølging etter funnet av skrantesjuke på Hardangervidda. Arbeidet skal resultere i en anbefaling til Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Det er avgjørende med lokal involvering for å vurdere hvordan aktuelle tiltak best kan gjennomføres.
I rapporten som foreligger er det vurdert effekten av ulike tiltak som kan bidra til å begrense eller utrydde skrantesjuke. Noen av tiltakene som Mattilsynet og Miljødirektoratet vil jobbe videre med i samarbeid med berørte aktører er:
- redusere villreinbestanden på Hardangervidda
- minimere andelen voksen bukk i bestanden på Hardangervidda
- forhindre inn- og utvandring av rein til Hardangervidda
- redusere eller holde omkringliggende hjorteviltbestander på et lavt nivå
- utvide villreinens arealbruk på Hardangervidda
- hindre menneskeskapte samlingsplasser for hjortevilt
