Fire organisasjoner som jobber for norske rovdyr, fikk medhold hos Miljødirektoratet.
Statsforvalteren i Troms og Finnmark ga 27. februar tillatelse til skyting av ei kongeørn i Helliskogen reinbeitedistrikt. Fire organisasjoner klaget på vedtaket, og etter Miljødirektoratets behandling som klageinstans er en tillatelse omgjort til et avslag. Les mer om organisasjonenes argumentasjon mot tillatelsen lengre ned i denne artikkelen. Avgjørelsen kommer etter klager fra Aktivt Rovdyrvern, Rovviltets Røst, Birdlife Norge og Foreningen Våre Rovdyr, og er basert på en grundig vurdering av naturmangfoldloven og rovviltforskriften.
– Vi er selvsagt fornøyde med at klagene ble tatt til følge, selv om det egentlig bare skulle mangle. Etter at det har kommet ett par, tre vedtak på søknader om felling av kongeørn nå, mener vi at det er risiko for snikinnføring av en prosess der det ville gå automatikk i tillatelser, sier leder Anne Margrethe Vadder i Rovviltets Røst til Fauna.no. Hun mener at reinnæringen er noe for seg selv.
– De sier de lever i pakt med naturen, men for oss ser det ikke slik ut. Lever man i og av naturen burde det gå an å akseptere alt i den, sier Vadder til Fauna.
Anne Margrethe Vadder er leder i Rovviltets Røst. Foto: Rovviltets Røst.
Søkte om skadefelling
Helligskogen reinbeitedistrikt søkte om skadefelling av en kongeørn etter å ha rapportert om skader fra ørnen på tamrein. Statsforvalteren i Troms og Finnmark hadde opprinnelig gitt tillatelse til skadefelling, men dette vedtaket ble klaget på av flere naturvernorganisasjoner. Miljødirektoratet har nå omgjort Statsforvalterens vedtak og altså nå avslått søknaden om skadefelling.
Klagene og Miljødirektoratets vurderinger
Klagene fra de ulike naturvernorganisasjonene pekte på flere bekymringer, blant annet at det ikke er mulig å skille ut skadegjørende individ, at det ikke forelå en alvorlig, akutt og pågående skadesituasjon, og at kongeørnbestanden har en bekymringsfull bestandsutvikling. Miljødirektoratet har vurdert disse klagene nøye og konkludert med at det ikke er tilstrekkelig godtgjort at skadefelling ville rette seg mot det skadegjørende individet, og at skadeomfanget ikke nødvendigvis ville blitt redusert ved felling av en kongeørn.
Konsekvenser av avgjørelsen
Denne avgjørelsen markerer en viktig seier for naturvernorganisasjonene og setter et viktig presedens for hvordan lignende saker skal håndteres i fremtiden. Det understreker viktigheten av å vurdere alle mulige alternativer og konsekvenser før det tas en beslutning om skadefelling av fredede arter som kongeørnen.
Dette er klagene
Klagen fra Aktivt Rovdyrvern oppsummeres slik:
- Det er ikke mulig å skille ut skadegjørende individ
- Det er ikke en alvorlig, akutt og pågående skadesituasjon
- Fellingsområdet er for stort, og medfører uakseptabel bruk av motorkjøretøy
- Kongeørnbestanden har en bekymringsfull bestandsutvikling
Klagen fra Rovviltets Røst kan oppsummeres som følger:
- Skadegjørende individ er ikke identifisert
- Det er ikke beskrevet hvilke forebyggende tiltak som er gjennomført
- Tap av 6 tamrein er ikke «vesentlig skade»
- Det stemmer ikke at kongeørnskader har kommet spesielt tidlig i 2024
Klagen fra Birdlife Norge oppsummeres slik:
- Andre tilfredsstillende forebyggende tiltak er ikke beskrevet i vedtaket
- Det er ikke «vesentlig skade» og det er ikke godtgjort at fellingen rettes mor skadegjørende individ, jf. rovviltforskriften § 12
- Skadeomfanget i 2024 skiller seg ikke spesielt ut sammenlignet med tidligere år. Området er karakterisert som høst- og vinterbeite. Henvisningen til kalvesesongen til rein må være feil.
- Skadefelling vil tvilsomt redusere skade fra kongeørn. Mangel på naturgitt beite og nødvendigheten av tilleggsforing trigger angrep fra kongeørn. Dyr i dårlig kondisjon vil tiltrekke seg kongeørn.
- Fellingsområdet er altfor stort
- Det er ikke opplyst om det finnes hekkende kongeørn innenfor området
- Det er ikke vurdert hvordan vedtaket vil berøre hensyn til kongeørnhekkinger i naboland
Klagen fra Foreningen Våre Rovdyr oppsummeres slik:
- Det er ikke vurdert hvilke andre tiltak enn felling som kan være aktuelle
- Rein i dårlig kondisjon som følge av matmangel vil være utsatt for kongeørnskade. Felling av kongeørn vil ikke løse noe problem
- Skadeomfanget er ikke «vesentlig»
- Det går ikke fram om problemindividet er en territoriell hekkefugl eller ungfugl, eller hvordan fuglen kan identifiseres.
- Fellingsområdet er svært omfattende
- Det virker usannsynlig at det er en ørn som daglig angriper byttedyr av denne størrelsen
- Bernkonvensjonen sikrer at det ikke kan åpnes for jakt på kongeørn, og det skal svært mye til for å kunne gi tillatelse til skadefelling.
