Norsk institutt for naturforskning (NINA) mener at det finnes mellom 1029 og 1137 individer av jerv i Skandinavia.

Det har forskere ved NINA kommet fram tid, etter at den årlige DNA-baserte overvåkingen av jerv i Norge, Sverige og Finland er ferdig.I løpet av overvåkingssesongen fra 1. januar til 1. juni i fjor, ble det samlet inn og analysert hele 4375 DNA-prøver fra jervens utbredelsesområder, noe som er en ny rekord. I Norge alene ble det samlet inn 35 prosent flere prøver enn året før.

DNA avslører økning

Av 3251 fungerende prøver ble det påvist 836 jerver i de tre landene i 2023, en økning på nesten 13 prosent fra året før. Denne oppgangen har vært merkbar både i Norge og Sverige. Ved hjelp av det forskerne kaller romlig fangst-gjenfangst-modellering, en metode som tar høyde for de jervene som ikke etterlater DNA-spor, ble den skandinaviske jervebestanden estimert til å ligge mellom 1029 og 1137 individer per 1. desember 2022. Dette viser at bestanden har vært stabil rundt 1100 individer de siste fem årene.

– Jervebestanden i Norge har holdt seg relativt stabil de siste tre årene. Det rekordhøye antallet jerver som har blitt påvist i 2023, innebærer altså ikke at den estimerte bestanden har økt, men bare at en større andel av jervene i bestanden har blitt fanget opp via den DNA-baserte overvåkingen, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata i en uttalelse.

Norge: Stabil bestand med god overvåkning

I Norge ble bestanden per 1. desember 2022 anslått til å bestå av mellom 366 og 403 jerver, en liten endring fra året før. Overvåkningen viser at av alle døde jerver på to år eller mer i Norge, er 90 prosent kjent fra tidligere.

– Av alle døde jerver på to år eller mer i Norge, er 90 prosent kjent fra tidligere. Det viser at den DNA-baserte overvåkingen gir oss en god oversikt over individene i bestanden i landet, forklarer Kindberg.

To metoder bekrefter

I tillegg til DNA-overvåkingen, overvåkes jervebestanden i Norge også gjennom årlige hiregistreringer av jervekull. I år ble det påvist 64 kull, og bestanden ble beregnet til 353 voksne dyr før årets unger ble født.

– God overensstemmelse mellom resultatene fra den DNA-baserte overvåkingen og hitellingene er betryggende. Det tyder på at vi har god oversikt over størrelsen og utviklingen på jervebestanden i Norge, avslutter Kindberg.

Statens naturoppsyn i Miljødirektoratet har tidligere vært heftig kritisert for å drive med hijakt, der alle ungene og mora blir drept.

Kartet viser 836 jerv påvist med DNA i Fennoskandia i overvåkingssesongen 2023. Hver jerv vises med et geografisk midtpunkt. Røde punkter er tisper, mens blå punkter er hanner. (Kart: Rovdata)