Energiministeren innrømmer at Norge ikke vil klare å produsere nok kraft til å nå klimamålene i 2030.
Norge står overfor en betydelig utfordring i å nå sine klimamål for 2030. Energiminister Terje Aasland har nylig innrømmet at landet ikke vil klare å produsere de nødvendige 34 TWh med ny kraft som Miljødirektoratet har fastsatt som nødvendig for å redusere utslippene med 55 prosent innen 2030.
– Vi klarer ikke 34 TWh, men vi klarer mye, sier Aasland. Innrømmelsen kom under en seanse i Stortinget, hvor Aasland understreket behovet for en realitetsorientering i energidebatten. Frp har uttrykt tilfredshet med at energiministeren endelig innser realitetene, men påpeker samtidig at statsråden ikke er helt i synk med statsminister Jonas Gahr Støre, som fortsatt mener at klimamålene er oppnåelige. Dette går fram av en artikkel PP NRK.no.
Behov for en ærligere debatt
Flere politikere og eksperter har etterlyst en mer ærlig debatt om hva som er realistisk å oppnå innen 2030. Marit Arnstad fra Senterpartiet har åpnet for å skyve på klimamålet, mens andre, som Terje Halleland fra Frp, mener at regjeringen bør kjøpe flere europeiske utslippskvoter i stedet for å sole seg i glansen av ambisiøse klimamålsetninger.
– I stedet for å sole seg i glansen av ambisiøse klimamålsetninger, bør regjeringen handle klimakvoter. Systemet er til for å bli brukt, sier Halleland.
Kjernekraft som mulig løsning
Som et svar på utfordringene har regjeringen begynt å vurdere kjernekraft som en mulig løsning. Et ekspertpanel skal utrede energibehov, sikkerhetsspørsmål, avfallsproblematikk, kostnader og teknologi knyttet til kjernekraft. Dette markerer en symboltung kursendring etter at regjeringen tidligere har holdt kjernekraftforslag på armlengdes avstand.
– To ting vi virkelig kan få på bordet er sikkerhet og kompetanse, sier Andreas Bye, sjefsforsker ved Institutt for energiteknikk (IFE).
Kritikk av Enova-mandatet
Enova, som har blitt kritisert for å prioritere store prestisjeprosjekter på bekostning av støtteordninger til folk flest, vil også få en kursendring. Energiminister Aasland har varslet at Enova-mandatet skal justeres for å gi mer støtte til folkelig teknologi som solceller og varmepumper.
– Justeringen av Enova-mandatet var helt feil, uttalte Aasland.
Veien videre
Norge står overfor en betydelig utfordring i å øke kraftproduksjonen og samtidig redusere utslippene. Med mindre enn seks år igjen til 2030, er det klart at det trengs en kombinasjon av nye tiltak og en mer realistisk tilnærming for å nå klimamålene.
– Det må komme planer på bordet som viser at det er en sammenheng mellom ny kraftproduksjon og -bruk, sier Terje Halleland fra Frp.
