Slik skal de finne ut hvor mange niser det er i Skagerrak, og hvor de oppholder seg gjennom året.
Havforskningsinstituttet (HI) har startet opp overvåkning av niser i Skagerrak.
– Målet vårt er å finne ut relativt antall niser i området gjennom året, og hvor de oppholder seg, forklarer HI-forsker Carla Freitas.
Går for ofte i garnet
Nisene er en av få hvalarter som dukker opp langs den norske sørlandskysten, og det viser at bifangst trussel mot nisene.
– Den spiser småfisk og spiller nok en viktig rolle i økosystemet i Skagerrak. Her var det tidligere langt mer fisk enn det er nå, og et mye større mangfold av rovdyr på toppen av næringskjeden. Derfor tror vi at nisene nå har en viktig rolle lokalt, sier Freitas.
Rovdyr er nemlig en viktig del av et sunt, velfungerende økosystem. Men det er skjær i sjøen for nisene – både i sør og ellers. Å bli tatt som bifangst i fiskeriene er en av de største farene for arten.
– Hovedårsaken til at vi nå skal overvåke nisene i sør, handler om å få kunnskap som kan gjøre det enklere å forvalte og ta vare på bestanden på best mulig vis. Vi trenger også å forstå hvilken rolle nisene spiller i økosystemet i området nå.
I tillegg kan kunnskapen være viktig når man planlegger marine verneområder.
«Lytter» til nisenes klikkelyd
Overvåkningen foregår ved bruk av passiv akustikk – det vil si lyttebøyer og hydrofon fra båt, skriver HI på sine nettsider.
Nisene lager lyd, mye lyd. De bruker klikkelydene sine til å orientere seg, oppdage byttedyr og innimellom til å kommunisere med hverandre.
Utstyret til havforskerne tar opp disse lydene automatisk. Systemet gjenkjenner klikkingen til niser, delfiner og andre tannhvaler.
Resultatene er lovende
Våren 2023 plasserte forskerne ut seks lyttebøyer i Raet nasjonalpark og nærliggende områder langs sørlandskysten.
Bøyene er utlånt fra svenske Havs- och vattenmyndigheten og skal samle inn data i ett år. Resultatene så langt lover godt.
– Vi har nå hentet ut informasjonen som har blitt samlet inn de tre første månedene, og er positivt overrasket over hvor mye vi har fått inn, smiler havforskeren.
Resultatene skal videre analyseres, og i god havforskerstil kobles med andre informasjonskilder, som resultatene etter årets telletoktresultat.