Norges Høyesterett setter av tre dager for å vurdere avlsparagrafens grenser i den mye omtalte hundeavlssaken, der Dyrebeskyttelsen Norge og Norsk Kennel Klub står på hver sin side.

Dyrebeskyttelsen Norge og Norsk Kennel Klub har lenge vært uenige om avlsparagrafens grenser, noe som har ført til at saken har havnet i rettssystemet. Det opplyser dyrebeskyttelsen i en pressemelding.

Hvor mye lidelse er lov

Sentralt står spørsmålet om hvor mye lidelse det er lov å utsette hunder for i avl, og om nytteverdien av et rasetypisk utseende kan forsvare potensiell lidelse. Det er bred enighet mellom partene om at de to rasene det refereres til har alvorlige helseproblemer, og at kryssavl kan være en løsning på dette.

I dyrevelferdsloven av 2009 understrekes det at dyrs egenverdi skal vektlegges. Loven tolkes slik at dyr skal ha muligheten til en positiv livsopplevelse, og store helseproblemer kan virke motstridende til denne tolkningen.

Høyesterett vil nå ta stilling til viktige spørsmål som: Hvor mye sykdom kan og bør tolereres ved avl? Og kan hunder som sannsynligvis vil videreføre alvorlige lidelser avles på innenfor lovens rammer?

Grell kontrast

Åshild Roaldset, daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge, sier at det er en grell kontrast mellom hva Dyrebeskyttelsen Norge anser som god dyrevelferd og Norsk Kennel Klubs ønske om at Høyesterett skal sette terskelen for lidelsene hundene våre må leve med høyt.

– Vi er svært glade for at Norsk Høyesterett valgte å behandle denne viktige saken, sier hun.

Problematikken rundt innavl, sykdommer og ekstremt eksteriør hos selskapshunder er ikke ny. Mange hevder at hundene lider unødvendig grunnet menneskelig forfengelighet og ønske om raserenhet.

– Vi synes det er uforståelig at motstanden mot endring er så stor, og at saken må tas til retten. Over mange tiår har det vært godt kjent og dokumentert at avlen av rasehunder har gitt hundene store lidelser. Mer av det samme vil ikke løse problemene, sier Roaldset.

Dyrebeskyttelsen Norge etterlyser nå endringer i avlssystemet og argumenterer for at moderne vitenskap og teknologi bør inkluderes for å sikre fremtidens hunders velferd. Målet er en funksjonell kropp, stabilt lynne, og potensialet for et langt og godt liv for alle hunder.