Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) mener årets jordbruksavtale bidrar til å nå klima- og miljømålene i landet.
Staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ble torsdag enige om ny jordbruksavtale med en ramme på 3,015 milliarder kroner. Ifølge statsråden inneholder avtalen et betydelig løft for klima- og miljøtiltak. Tilskudd med klima- og miljøeffekt utgjør nå 10,5 milliarder kroner, og skal utgjøe mer enn en tredjedel av budsjettmidlene over jordbruksavtalen. De målrettede klima- og miljøordningene økte med 140 millioner kroner, som tilsvarer ni prosent.
– Jordbruket er en avgjørende partner i arbeidet med å nå klima- og miljømålene våre. For tredje år på rad har vi nå landet en tydelig grønn profil på jordbruksoppgjøret. Årets oppgjør legger til rette for en rekke viktige naturtiltak og større utslippskutt fra jordbruket i tiden fremover, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.
En øknning på ni prosent til målrettede klima- og miljøordningen omfatter en styrking av regionale miljøprogram med 100 millioner kroner, inkludert en øremerking på 20 millioner kroner til Oslofjorden. Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), som skal ivareta natur- og kulturmiljøverdiene i kulturlandskapet samt redusere forurensingen fra jordbruket, er styrket med 20 millioner kroner.
Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling, som blant annet skal bidra til mer miljøvennlige energiløsninger og teknologi som kan bidra til reduserte klimagassutslipp, er styrket med 15 millioner kroner.
Naturmangfold og kulturmiljø
Ifølge statsråden er jordbrukets innsats erviktig for landets oppfølging av naturavtalen. Flere ordninger over jordbruksavtalen bidrar til bevaring og bærekraftig bruk av naturmangfold, inkludert tiltak som begrenser avrenning til vann og utslipp til luft, tiltak for biologisk mangfold og tiltak for å ivareta kulturlandskapets miljøverdier. Årets jordbruksoppgjør legger til rette for en vesentlig styrking av flere naturpositive tiltak i jordbruket, mener han.
Statsråden viser til at mange trua arter finnes i kulturlandskapet, og nevner vipe som en kritisk truet fugleart som hekker i jordbrukslandskapet og er særlig utsatt for jordarbeiding om våren. I årets avtale tas det grep som i enda større grad legger til rette for en innsats for å bevare vipa. Nå kan fylkene gi bonden tilskudd for å beskytte såkalte «hotspot-arealer» for vipe, altså arealer med flere vipereir.
Oslofjorden forsterkes
Satsingen i jordbruksoppgjørene i 2022 og 2023 for å hindre avrenning av næringsstoffer til Oslofjorden fra jordbruket, har resultert i en betydelig økt oppslutning om tiltak mot avrenning. Særlig i Oslo og Viken, der det også er innført regionale miljøkrav, har det vært en stor økning i jordbruksareal med redusert høstpløying og økt bruk av fangvekster, heter det videre i pressemeldingen.
Departementet opplyser at dette er tiltak som bidrar til å redusere avrenning og holde på jordsmonnet. I årets oppgjør forsterkes satsingen, med 20 millioner kroner. Midlene er fordelt på en måte som bidrar til å utjevne forskjeller mellom fylkene. Den totale øremerkingen til Oslofjordfylkene er med dette 170 millioner kroner. Den økte bevilgningen vil stimulere flere bønder til å gjennomføre tiltak, heter det.
– Uten at bøndene og jordbruket er med, så klarer vi ikke å redde Oslofjorden. Jeg er glad for at dette er en næring som virkelig vil være med på jobben med å redusere påvirkningen på fjorden. Med årets oppgjør legger vi til rette for at enda flere bønder blir med, sier Bjelland Eriksen i pressemeldingen.
Forsterket klimasatsing
I intensjonsavtalen mellom staten og jordbruket er målet å øke opptaket og redusere utslippene fra jordbruksaktiviteten med til sammen 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter fram til 2030. For å nå dette målet er partene enige om at det er nødvendig med en større innsats for utslippskutt. Avtalen øker tilskuddet for å levere husdyrgjødsel til biogassanlegg med én million kroner.
Oppgjøret kommer også med økning i støtte til klimatiltak, som miljøvennlig spredning av gjødsel og klimarådgivning gjennom eksisterende ordninger. Klimatilpasning er også høyt prioritert i årets avtale, ifølge statsråden, blant annet gjennom en økning på 60 millioner kroner til drenering og økte midler til dyrking og frøforsyning av klimatilpassa sorter av gras, belgvekster, rotvekster og grønnsaker samt naturfrø av regionalt tilpassede pollinatorvennlige blomsterarter.
