Det tok ikke lang tid fra ny superulv ankom landet, til myndighetene antyder at det kan bli snakk om å merke den med en klave.
I løpet av den siste uka har vi sett en skutt ulv, som hadde satelittmerkebånd rundt halsen. Det så ikke bra ut, og derfor bør norske myndigheter tenke seg om før de merker den nye superulven.
Dette er en leder, og Fauna.no står for innholdet.
Det er flere argumenter som taler mot å merke en ulv med en satellittsender. For det første kan det være etiske hensyn å ta. Det kan være inngripende for dyret å bli fanget og merket, og det kan potensielt forstyrre dyrets naturlige atferd. Dersom man virkelig ønsker at ulven skal reprodusere seg i norsk natur, bør den få leve så naturlig som mulig. Å kaste en klave rundt halsen på den, kan i værste fall bidra til at man ikke oppnår den effekten man håper på, nemlig at ulven skal bidra til å motvirke den store innavlen ulvebestanden har.
Det er en risiko for at utstyret kan skade dyret, enten direkte eller ved påføring, eller indirekte ved å forårsake stress eller endre dyrets atferd. Det kan også være tekniske og praktiske utfordringer. Satellittsendere kan være kostbare å anskaffe og vedlikeholde, og det kan være vanskelig å sikre at de fungerer som de skal over tid. Dersom noe går feil, kan det være vanskelig å rette opp igjen.
Det kan også være utfordrende å fange og merke dyret, spesielt for arter som ulv som er sky og vanskelig å nærme seg. Skal mannskapene opp i helikopter for å fange den, kan det bidra til å skremme ulven. Og dermed kan man oppnå det motsatte av det man ønsker.
Videre er det juridiske og politiske hensyn å ta. Det er en viss motstand mot merking av ulv, noe vi har sett i forbindelse med ulven som nylig ble skutt, og som hadde en trang klave og tydelige skader som kan skyldes klaven. Spesielt i områder der det er konflikt mellom ulv og menneskelig aktivitet, som landbruk, er det ingen grunn til å hause opp dette med å følge ulven på en skjerm. La den heller leve naturlig, som vil være den beste løsningen for ulven.
Det kan også være juridiske restriksjoner på håndtering av ville dyr, inkludert fangst og merking for forskningsformål. Hva skjer dersom et helikopter går i bakken, eller at ulven blir skadet. For ikke å snakk om SNOs egne mannskaper. Det er ikke risikofritt å merke en ulv.
Det kan også være spørsmål om nytteverdien av dataene som samles inn. Selv om satellittsendere kan gi verdifull informasjon om dyrets bevegelser og atferd, kan det være andre, mindre inngripende metoder for å samle inn lignende informasjon, som for eksempel utvidet bruk av kamerafeller. Det bør være nok å sette ut noen titalls slike kameraer i området, som vil kunne si noe om hvor ulven er, selv om man ikke har hundre prosent oversikt til enhver tid.