Rakkestad i Østfold fylke ser ut til å fullstendig ignorere egne innbyggere. Kommunen vil ikke ha en genetisk viktig ulv, men har de spurt sine egne innbyggere?
Dette er en leder, fauna.no står for innholdet.
Nylig kunne Norsk institutt for naturforskning melde at folk flest i landet liker rovdyrene våre. Ikke nok med det, for i distriktene, som Rakkestad unektelig er en del av, er det også mange blant innbyggerne som er langt vennligere innstilt til rovdyrene enn Senterpartiet, Arbeiderpartiet og rådmannen i kommunen.
Kommune har nylig uttrykt bekymring over Miljødirektoratets vurdering av å flytte en genetisk viktig ulv innenfor ulvesonen, en handling som potensielt kunne plassere ulven innenfor kommunens grenser. Ulvesonen på Østlandet har blitt redusert til cirka kun fem prosent av Norges landareal, og nå vil kommunen ikke lengre være med på de forpliktelsene ulvesonen representerer.
Jakt trumfer alt
Kommunen uttaler at de er bekymret over at ulven skal utgjøre en fare for elgstammen, og dermed også gi færre elg for jegerne å jakte på. Spørsmålet er om kommunen liker sine egne innbyggere bedre enn elgen. For hva er det som skjer når det blir for mye elg? Jo, folk dør i trafikken. Det er allerede for mye elg i mange områder, og det skulle ikke forundre oss om det et problem i Rakkestad også.
Og når man snakker om interesser, er det ikke sjeldent at skogeiere står fram og klager på at elgen spiser ned skogen. I neste omgang vil de har mer elg for å kunne selge flere jaktkort. Derfor har kommunen kommet i en umulig og ulogisk diskusjon med seg selv. Skal kommunen prioritere det mange i kommunen ønsker, nemlig rovdyr i skogene, eller skal grunneierne og jaktinteressene vinne?
Kommunen argumenterer også potensielle negative konsekvenser for rekreasjonsområder. Vel rekreasjon kan man jo ha, selv om det er ulv der. Det er mange som kunne tenke seg å se ulven både titt og ofte, i det minste se sporene i snøen. Skepsisen til den genetisk viktige ulven reflekterer en kortsiktig tilnærming til naturforvaltning og overser viktigheten av biologisk mangfold.
Selv om det er forståelig at kommunen ønsker å beskytte sine interesser og innbyggernes velferd, men det å utelukkende tro at ulven potensielt skulle utgjøre en fare, er spinnvilt. Rakkestads politikere og rådmann må fluksens bevege seg fram til 2024, og ikke bli sittende i 1960-tallets tankegods.
Overser vesentlige faktorer
Uansett, ved å motsette seg tilstedeværelsen av en genetisk viktig ulv, overser Rakkestad kommune en vesentlig faktor: naturens iboende verdi og dens langvarige fordeler for samfunnet. Den genetiske verdien av ulven (V 1157) kan få betydning for å opprettholde et sunt og balansert økosystem gjennom en frist bestand.
Samtidig vil den genetisk viktige ulven få betydning mot innavl i ulvebestanden, til det bedre. Det har noe å si for de ulvene som etter hvert skal overta etter at ulvehannen får spredd sine friske gener i en degenerert bestand. Som ifølge forskere i framtida potensielt kan kollapse på grunn av nettopp innavl. Er de dette Rakkestad kommune ønsker å bidra til?
At den genetisk viktige ulven kommer til ulvesonen er ikke bare viktig for naturvernere, men også for alle i kommunen som verdsetter et rikt og mangfoldig naturlandskap. Videre synes kommunens uttalelse å anta en ensidig motstand mot ulven blant innbyggerne. Dette er en farlig antagelse som kan føre til polarisering i lokalsamfunnet.
Det er viktig å anerkjenne at det finnes ulike meninger om ulvens tilstedeværelse, inkludert de som ser positivt på ulvens rolle i økosystemet og ønsker den velkommen. Ved å ikke ta hensyn til disse stemmene, risikerer kommunen å overse en viktig del av sitt ansvar: å representere og tjene alle sine innbyggere, ikke bare de med de høyeste stemmene eller de mest umiddelbare bekymringene.
Rakkestad kommunes tilnærming bør også reflektere en forståelse av at mennesker og ville dyr kan sameksistere på måter som gagner alle parter. Dette krever en langsiktig visjon som omfatter utdanning, konfliktforebygging og innovative løsninger for sameksistens, snarere enn en umiddelbar avvisning av ulvens tilstedeværelse.
I lys av dette, bør Rakkestad kommune revurdere sin posisjon. Det er viktig å balansere lokale bekymringer med behovet for å bevare biologisk mangfold og anerkjenne ulvens rolle i et sunt økosystem. Kommunen har en unik mulighet til å lede an i en progressiv naturforvaltning som anerkjenner verdien av alle arter, inkludert den genetisk viktige ulven.
Til slutt, det er essensielt at Rakkestad kommune engasjerer seg i en åpen dialog med sine innbyggere om denne saken. Ved å inkludere alle stemmer i diskusjonen, kan kommunen finne en vei fremover som respekterer både menneskers og dyrs rettigheter og behov. Dette vil ikke bare bidra til å løse den umiddelbare konflikten, men også styrke lokaldemokratiet og samfunnets bånd til naturen rundt dem.
Hvorfor ikke være smart og intelligent: Ta ulven til dere, og skap arbeidsplasser knyttet til ulv i kommunen. Dersom dere satser riktig, kan dere ha ti rovdyrguider i turistnæringa. Det må være en positiv utvikling, fremfor å framstå som sint, ulærd og lite framtridsrettet.