I 2020 sto Norge overfor en politisk storm som sentrerte seg rundt skjebnen til to ulver. Sveinung Rotevatn, den gang klima- og miljøminister, fant seg fanget mellom å handle i strid med egen overbevisning eller å risikere sin politiske karriere.
Alltinget.no har omtalt den nye boka «Naturparadokset», som i følge dem gir et unikt innblikk i denne turbulente perioden, hvor Rotevatn beskriver Stortingets handlinger som «uansvarlig og ren populisme».
I desember 2020 vandret to ulver utenfor den etablerte ulvesonen, noe som utløste en politisk debatt med store konsekvenser. Rotevatn stod overfor et dilemma: Å følge Stortingets vedtak om å fjerne en buffersone for ulvene, noe han anså som ulovlig, eller å stå imot og potensielt møte riksrett eller mistillit. Han valgte det siste, og hendelsen har siden blitt et symbol på konflikten mellom politikk og naturvern.
Om natur og politikk
«Naturparadokset» er ikke bare historien om to ulver. Det er en fortelling om hvordan politiske beslutninger kan ha langtrekkende konsekvenser for natur og dyreliv. Boken utforsker nordmenns forhold til naturen, og stiller spørsmålet: Har hyttedrømmen blitt et mareritt for naturen?
Politisk spill og konsekvenser
Rotevatn kritiserer et stortingsflertall for deres håndtering av saken, og beskriver det som et eksempel på politisk populisme. Han peker på viktigheten av genetisk variasjon for Norges ulvestamme, og hvordan beslutningen om å fjerne buffersonen truet med å underminere dette. Til tross for politisk press, ble ulvene, kjent som «Norges viktigste ulver», til slutt reddet, men Rotevatn understreker at det var mer flaks enn forvaltning som sikret deres overlevelse.
Stortingets rolle under lupen
Rotevatn reflekterer også over Stortingets rolle og ansvar i slike saker. Han påpeker at det ofte fremmes forslag som utfordrer grensene mellom de ulike statsmaktene, og at saken rundt ulvene er et eksempel på når politisk vilje kolliderer med juridiske og etiske prinsipper.
Kritisk til regjeringen
Selv om Rotevatn nå er i opposisjon, fortsetter han å være en kritisk stemme mot regjeringens rovdyrpolitikk. Han håper på en fremtid hvor politiske beslutninger veies nøye mot deres potensielle konsekvenser for natur og dyreliv. «Naturparadokset» er et viktig bidrag til denne debatten, ifølge alltinget.no, som mener den kaster lys over de komplekse forholdene mellom politikk, naturforvaltning og rettferdighet.
