Mye søppel på havets bunn

Havforskerne har funnet ut at det på bunnen i enkelte havområder er opp til 10 tonn søppel per kvadratkilometer.

Plast, fiskeutstyr og annet søppel på havbunnet blir spist av fisk. I tillegg til det havforskerne har funnet på havets bunn, kommer plast og søppel som flyter rundt med havstrømmene.

– På flere av Havforskningsinstituttets tokt registrerer vi søppel både på havoverflaten og på bunnen. Dette forteller om utbredelse, omfang og typer av søppel, i tillegg til endringer over tid, sier forsker Bjørn Einar Grøsvik, som er Havforskningsinstituttets ekspert på plastforsøpling i havet.

Han er for tiden på et tokt med forskningsfartøyet ”Johan Hjort” i Nordsjøen hvor hovedformålet er å ta prøver av bunnfisk i hele Nordsjøen. Med seg for å gjøre undersøkelser av miljøtilstanden har Grøsvik forsker Justin Gwynn fra Statens strålevern. Han har tatt bilde av tre havsuler som har marint søppel eller tauverk i nebbet midt i sentrale Nordsjøen. Vest av Wales er det havsuler som bruker taubiter og søppel i stedet for tang til å bygge reir.

– Dette er et eksempelet som viser at marint søppel er et problem for dyreliv i havet, og at den eneste måten å unngå slike effekter på er å redusere utslippene. Plastprodukt har ekstremt lang nedbrytingstid i havet, kanskje flere hundre år. Vi mangler også kunnskap om hvilke effekter nedbrytingsprodukt som mikroplast kan ha i den marine næringskjeda, sier Grøsvik.

I vann og på bunnen
– Vår oppgave er å ta prøver av fisk, sediment og vann for å gjøre analyser av miljøgifter, mikroplast og radioaktivitet. Målet er å kunne registrere eventuelle endring i miljøtilstand i Nordsjøen, forklarer Grøvik.

Registreringene av søppel kan brukes som indikatorer for vurdering av miljøtilstand, selv om det generelt er begrenset kunnskap om søppel i norske havområder.

Forsøk på å estimere årlige tilførsler av søppel til verdenshavene er forbundet med stor usikkerhet. Det er anslått at 2700 containere årlig blir mistet på havet på grunn av uhell eller katastrofer. Flytende søppel har en tendens til å samle seg i fjæra, på strender og i havvirvler. Glass, metall og noen plastikktyper synker ned på havbunnen der det kan sette seg fast i koraller eller påvirke annet liv på bunnen, det kan også bli begravd nede i bunnen.

Plastposer på 2000 meter
Plastposer og annet søppel er observert på mer enn 2000 meters dyp. Plast er det største problemet og utgjør cirka 80 prosent av søppelet i havet. Flytende plast kan transporteres med havstrømmene over store områder. Økt forbruk av plast har også økt denne forsøplingen. Et stort antall fugler, sjøpattedyr og havskilpadder dør årlig fordi de setter seg fast i søppelet, eller de forveksler søppelet med mat og får i seg nok søppel til å ta skade av det.

Det er anslått at mellom 5 og 13 millioner tonn plast havnet i verdenshavene i 2010. Studier av observerte flytende mikroplastpartikler koblet til oseanografiske modeller klarer bare å gjøre rede for cirka én prosent av dette. Derfor er det fremdeles et åpent spørsmål hvor plasten og mikroplastpartiklene blir av, for eksempel hvor mye som driver i land på strender, hvor mye som synker ned på havbunnen og hvor mye som blir tatt opp i den marine næringskjeden.

Bytes sakte ned
I naturen brytes plast svært sakte ned og kan derfor akkumuleres over tid. Plast som ligger på stranden eller i overflaten kan langsomt bli brutt ned av sollys. I nedbrytningsprosessen blir plasten gradvis fragmentert. Mikroplast er definert som partikler på størrelse fra 1 µm til 5 mm. Det forskes mye på omfanget av dette og hvilken betydning det har for arter som kan forveksle plastpartikler med mat, og hvordan det igjen kan påvirke økosystemenes funksjon.

Miljøgifter, bakterier og virus kan også binde seg til mikroplastpartiklene. Dermed kan plastpartiklene bidra til økt opptak av både miljøgifter og sykdomsfremkallende bakterier og virus hos organismer som tar opp mikroplast.

Flytende plast har fordoblet spredningen av invaderende arter og er en mer effektiv spredningsvei enn ballastvann.

Søppel i norske havområder
Kildene til avfall i norske havområder er variert, men kan grovt deles inn i havbasert industri (fiskeri, petroleumsvirksomhet, shipping) og avfall fra land (lokalt og langtransportert). Med den lave befolkningen vi har i Norge antas det at den havbaserte industrien er den største kilden i våre farvann. Dette gjenspeiles klart i observasjonene fra Mareano-prosjektet som blant annet kartlegger havbunnen med video.

Vi har observert søppel på 25 % av de 1626 stasjonene som så langt er kartlagt gjennom Mareano. Med visse grove antagelser kan vi si at disse observasjonene indikerer en gjennomsnittlig mengde søppel på rundt 200 kg per km2 for hele kartleggingsområdet. Lokalt kan mengdene komme opp i nærmere 10 tonn per km2 nær kysten.

Vest for Ålesund
Spesielt kysten vest av Ålesund peker seg negativt ut. Det meste av søppelet kan spores til fiskeriene og inkluderer også tapte fiskeredskaper. Siden kontinentalsokkelen er den mest vanlige landskapstypen og dekker det største arealet, er de fleste søppelobservasjonene gjort her. Den største andelen derimot, er gjort i trau (marine daler) mellom bankene og dyphavsraviner (marine gjel). Det ser ut til at det er her søppelet samler seg opp. De fleste observasjonene er på mellom 200 og 300 meters dyp på kontinentalsokkelen, men det er også antydning til økt forekomst på 1100–1400 meters dyp.

Søppel som bifangst
Havforskningsinstituttet har samarbeidet om økosystembasert overvåkning i Barentshavet med det russiske havforskningsinstituttet PINRO siden 2004. Fra 2010 har registrering av marint søppel vært en del av denne overvåkningen. Hvalobservatørenes overflateobservasjoner av søppel blir registrert som bifangst i bunntrål og pelagisk trål.

Plastprodukter dominerer registreringene, og det observeres mer søppel i bunntrålen enn i den pelagiske trålen. Metall, gummiprodukter, papir og glass observeres mer sporadisk. Siden 2013 er registreringer av søppel som bifangst i bunntrål også gjort i det internasjonale bunntråltoktet i Nordsjøen.

Registreringene av søppel i pelagisk trål indikerer en økning i løpet av registreringsperioden. Dette gjelder spesielt for plast, men forekomst av tekstiler synes også å ha økt. Når det gjelder registreringer av søppel i bunntrål, varierer antallet stasjoner, men også her indikerer resultatene en økning, spesielt når det gjelder plast.

Søppelregistrering i andre havområder
Havforskningsinstituttet gjennomfører tokt med forskningsskipet Dr. Fridtjof Nansen utenfor Afrika, også der registreres søppel som bifangst i trål. Under et tokt i Det indiske hav i juni/juli 2015 ble det trålt systematisk etter plastpartikler i overflaten. Foreløpige resultater viser at det ble funnet plastpartikler på 34 av 35 stasjoner. Partiklene var under 10 mm, og konsentrasjonen av partikler var høyest på østsiden, nær Indonesia. Det ble også tatt planktonprøver, og dataanalysene fra disse prøvene vil vise om det også finnes plastpartikler i dypere vannlag. Forskere fra CSIRO i Australia stod for datainnsamlingen av plastpartikler. Registrering av mikroplastpartikler vil i fremtiden bli en del av overvåkningstoktene med «Dr. Fridtjof Nansen».

Kilde: Havforskningsinstituttet