Flatehogst er effektivt og økonomisk lønnsomt, men likevel hatet av alle som heller ønsker seg et sammenhengende naturlandskap i skog og mark.
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og NIBIO har utarbeidet en rapport som oppsummerer kunnskap om bledningshogster, en lukket hogstform som fører til et mer sammenhengende skogbilde. Dette kommer i kjølvannet av en økende interesse for alternativer til flatehogst, både blant skogeiere og samfunnet generelt.
Endring også blant skogeiere
Det er en endring i hva både skogeiere og folk flest foretrekker, opplyser Andreas Brunner, professor i skogskjøtsel ved NMBU.
– Trenden generelt er et ønske om mer skogdekket landskap, og mindre flatehogst. Nye skogstandarder krever endret skjøtsel og hogst, noe som medfører økt behov for kunnskap og opplæring i lukkede hogstformer.
Tett og variert skog
Lukkede hogstformer er et overbegrep som omfatter en rekke hogstformer, inkludert bledning.
– Bledningssystemet er den lukkede hogstformen som fører til mest kontinuitet i skogbildet, sier Brunner. I bledningsskogen opprettholdes det hele tiden en relativ tett skog med trær i forskjellige dimensjoner. Bledningssystemet er en form for selektiv hogst, fordi det bare høstes enkelttrær. Resultatet er mer varierte bestander hvor det kontinuerlig etableres nye små trær gjennom naturlig foryngelse.
Ingen tradisjon for hogstformen
– I Norge har det, i motsetning til sørover i Europa, ikke vært noen tradisjon for å praktisere bledning de siste 70 årene, sier Brunner. Derfor må norske skogforvaltere etterutdannes. Skogkurs og SKOGSKOLEN er i gang med å utvikle nettbaserte etterutdanningskurs for skogforvaltere om bledningssystemet.
30 år med forskning
Rapporten er delvis basert på langsiktige forsøk i Norge, Sverige og Finland. En rekke forskningsprosjekter i Norge har de siste 30 årene bidratt med kunnskap om bledning. Den siste analysen av dataene fra alle bledningsforsøk i Norge i masteroppgaven til Maria Åsnes Moan fra 2021 har gitt forskerne grunnlag for å anbefale konkrete forvaltningstiltak i bledningsskogen.
– Mine analyser viste at bestandstettheten har en stor påvirkning på veksten i disse skogene, sier Moan.
