Greenpeace tapte onsdag det såkalte «klimasøksmålet» i Borgarting lagmannsrett.
ifølge en pressemelding fra Borgarting lagmannsrett ble det avsagt dom i det såkalte «klimasøksmålet» onsdag 22. januar. Søksmålet ble behandlet som en ankesak for lagmannsretten, etter at Föreningen Greenpeace Norden og Natur og Ungdom tidligere tapte saken i lavere rettsinstans.
Du kan lese hele dommen nederst i denne saken.
Saken gjelder ifølge pressemeldingen spørsmålet om vedtaket truffet ved kongelig resolusjon 10. juni 2016, om tildeling av utvinningstillatelser for petroleum på den norske kontinentalsokkelen i Barentshavet sør og Barentshavet sørøst, «23. konsesjonsrunde», er ugyldig. Ankende parter var Föreningen Greenpeace Norden og Natur og Ungdom, som opptrådte sammen med partshjelperne Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet. Ankemotpart var staten v/Olje- og energidepartementet. Anken over Oslo tingretts frifinnende dom ble forkastet av lagmannsretten.
– Ankende parter gjorde for det første gjeldende at vedtaket er i strid med retten til miljø etter Grunnloven § 112, grunnet utslipp av klimagasser fra utvinningen og forbrenningen av olje og gass, samt risikoen for lokale miljøskader, særlig knyttet til polarfronten og iskanten, heter det i pressemeldingen fra lagmannsretten.
Her gjengir vi resten av pressemeldingen, slik den er skrevet av domsstolen:
«Spørsmålet foranlediger en tolkning av innholdet i Grunnloven § 112. Lagmannsretten kom, i likhet med tingretten, til at Grunnloven § 112 gir materielle rettigheter som kan prøves for domstolene. I motsetning til tingretten kom lagmannsretten til at bestemmelsen gjelder for samtlige miljøskader som er påberopt, også utslipp av klimagasser fra forbrenningen av olje og gass etter eksport, og at utslipp som følger av det aktuelle vedtaket ikke kan vurderes isolert, men må ses i sammenheng med øvrige utslipp av klimagasser. Samtidig er det virkningen av klimaendringene i Norge som er det sentrale. Terskelen for brudd på bestemmelsen ligger høyt, og domstolene bør utvise tilbakeholdenhet ved overprøving av vedtak som er truffet gjennom grundige politiske prosesser i regjeringen og Stortinget. Ved den konkrete vurderingen kom lagmannsretten, som tingretten, til at vedtaket ikke innebar brudd på Grunnloven § 112. Det ble særlig lagt vekt på at det i dag er usikkert om det vil bli gjort drivverdige funn og om vedtaket vil føre til utslipp, at det vil kunne tas en fornyet vurdering i forbindelse med godkjennelse av plan for utbygging og drift, og at det er iverksatt ulike tiltak, blant annet ved at utslippene fra utvinningen er omfattet av EUs kvoteordning. Det foreligger også tiltak som har betydning for utslipp fra forbrenningen, og netto virkning av stans av norsk petroleumsvirksomhet er dessuten usikker. Når det gjelder risikoen for lokale miljøskader, er denne for lav til å kunne innebære brudd på Grunnloven § 112.
For det andre, og som nytt grunnlag for lagmannsretten, ble det gjort gjeldende at vedtaket er i strid med EMK art. 2 og art. 8, om retten til liv og retten til privatliv, og de tilsvarende bestemmelsene i Grunnloven § 93 og § 102. Heller ikke dette grunnlaget førte fram, ut fra manglende direkte sammenheng mellom vedtaket og nærliggende risiko for tap av liv eller alvorlige inngrep i privatlivet.
For det tredje ble det gjort gjeldende at vedtaket var ugyldig grunnet saksbehandlingsfeil, blant annet manglende diskontering av antatte inntekter fra utvinning av petroleum. Heller ikke dette grunnlaget førte fram.»
- Her kan du lese dommen i sin helhet (pdf åpner seg i nytt vindu).