Aktivt Rovdyrvern (ARV) har anmeldt Klima- og miljødepartementet til Økokrim for å tillate 27 ulver utenfor ulvesonen. Gir det bare mer oppmerksomhet eller kan det også føre til noe godt?
LEDER
Utfallet blir nesten helt sikkert at Økokrim innleder en begrenset undersøkelse (screening), men at saken formelt henlegges uten full etterforskning eller straffesak mot departementet.
Rettslig utgangspunkt
Straffeloven § 240 om alvorlig miljøkriminalitet brukes i praksis mot klart ulovlig virksomhet, typisk ulovlig jakt, alvorlig forurensning eller grove brudd på naturmangfoldloven, ikke mot politisk omstridte, lovhjemlede forvaltningsvedtak. Lisensjakt på ulv er hjemlet i naturmangfoldloven § 18 og rovviltforskriften, og Klima- og miljødepartementet har fattet et detaljert klagevedtak hvor det eksplisitt vurderes at kvoten på 27 ulver ikke truer bestandens overlevelse etter gjeldende rett og rovviltforliket.
Forholdet til Bernkonvensjonen
ARV bygger anmeldelsen på at kvoten strider mot Bernkonvensjonen og truer artens overlevelse, men norske myndigheter legger til grunn at lisensfellingen ligger innenfor rammen av konvensjonens unntaksregler når det skjer for å forebygge skade, og når bestanden samlet (norsk-svensk) vurderes som levedyktig. Slike rettslige uenigheter om tolkning av Bernkonvensjonen håndteres normalt gjennom forvaltningsklager og eventuelt sivile søksmål, ikke gjennom bruk av straffeloven § 240 mot departementet.
Økokrims praksis og terskel
Økokrim bruker § 240 aktivt mot ulovlig ulvejakt, hvor personer mistenkes for å ha skutt fredet rovvilt i strid med vedtak og tillatelser; der kalles dette eksplisitt alvorlig miljøkriminalitet. I denne saken er det derimot selve lisensvedtaket som angripes, og departementet har fulgt den formelle forvaltningsprosessen med rovviltnemnder, klagebehandling og begrunnede vedtak, noe som gjør det svært lite sannsynlig at Økokrim vil anse dette som straffbar «minsking av bestanden» i § 240-forstand.
Sannsynlig prosess hos politiet
Det mest sannsynlige er at Økokrim registrerer anmeldelsen, gjør en kort juridisk vurdering opp mot gjeldende Høyesterettspraksis om ulv og miljøkriminalitet, og deretter henlegger saken som «intet straffbart forhold» eller «åpenbart ugrunnet». Anmeldelsen kan likevel få en viss politisk og forvaltningsmessig effekt ved at argumentene om bestandsstørrelse, ulovlig jakt og Bernkonvensjonen allerede er referert og diskutert i departementets eget vedtak, men uten at dette utløser strafferettslig etterforskning.
Blant verneorganisasjonene er Aktivt Rovdyrvern (ARV) en av de mest synlige, og har et konkret mål uten at arbeidet deres flyter utover på for mange oppgaver. Det er derfor viktig at ARV aksjonerer når de mener det har sin hensikt, men vi har liten tro at anmeldelsen vil vinne fram i rettsapparatet. Som sagt, det er bra å fokusere på de som tar beslutningene, men vi tror fokuset kanskje bør vris mer over mot å påvirke stortingsflertallet til å gjøre slutt på de politiske forlikene som har skjedd over mange år.
Likevel: Alle som heier på ulven heier også på ARV, og det hadde vært fint å se om de klarte å få flere medlemmer og større støtte for sitt arbeid.
