Fem fjellrever med nye gener har blitt introdusert på Hardangervidda for å forbedre helsen og levedyktigheten til bestanden.
I 2005 ble et avlsprogram for fjellrev igangsatt, og siden da har 469 fjellrever blitt reintrodusert i Norges fjellområder. På den tiden var det kritisk få fjellrever igjen i Fennoskandia, med tall så lave som 40-60 voksne individer. Spesielt i områder som Snøhetta, Finse og Hardangervidda var arten ansett som utryddet.
Bestanden vokser
Den samlede bestanden i Norge, Sverige og Finland har nå passert 550 voksne individer. Til tross for en betydelig økning i antall, er det fortsatt en vei å gå for å sikre artens overlevelse. Tette genetiske bånd innad i delbestandene utgjør en utfordring. Hele Snøhetta-bestanden nedstammet fra kun 7-8 avlspar.
Fokus på genetisk helse
Craig Jackson, seniorforsker og leder for avlsprogrammet ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), understreker viktigheten av å bevare den genetiske helsen til fjellreven ved å introdusere individer som ikke er nært beslektet med den eksisterende bestanden på Hardangervidda. Målet er å styrke bestanden både i antall og genetisk mangfold. Avlsprogrammet har som mål å redusere geografisk isolasjon mellom delbestandene, noe som vil lette genutveksling og styrke den genetiske robustheten til arten.
– For å ta bedre vare på helsa til fjellreven, har vi nå satt ut fjellrev på Hardangervidda som ikke er i nær slekt med de som allerede lever i dette området. Avlsprogrammet har lykkes med å reetablere fjellreven flere steder, men å forvalte den genetiske helsa på en god måte er like viktig som å styrke bestanden i antall, sier seniorforsker og leder for avlsprogrammet Craig Jackson ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Utfordringer med genetisk mangfold
Til tross for innsatsen, viser nye analyser at flere delbestander, inkludert Hardangervidda, har en lav effektiv bestandsstørrelse, noe som indikerer et begrenset antall individer som bidrar til genflyten. Øystein Flagstad, genetiker og seniorforsker ved NINA, forklarer at en lav effektiv bestandsstørrelse kan føre til tap av genetisk variasjon og økt risiko for innavl, noe som kan redusere størrelsen på valpekullene.
Tiltak mot innavl
Ved å introdusere fjellrever med «friske gener» til Hardangervidda, håper forskerne å øke den genetiske variasjonen og redusere risikoen for innavl. Dette tiltaket er forventet å ha en positiv effekt på bestandens langsiktige levedyktighet. Forskerne har nøye valgt ut de fem fjellrevene for å sikre at de ikke er nært beslektet med tidligere utsatte individer på Hardangervidda. Området ble også valgt på grunn av sin relativt lave effektive bestandsstørrelse, til tross for å være en av de største delbestandene i Norge, samt forventningen om et rikt smågnagerår i 2024, som vil gagne fjellrevenes ernæring.
