Norsk industri får økonomisk støtte til å motvirke karbonlekkasje og fremme energieffektivisering gjennom kompensasjon for CO2 fram til 2030, melder Miljødirektoratet.
Regjeringen, sammen med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, har kommet til enighet om en ny CO2-kompensasjonsordning. Denne ordningen skal gi økonomisk støtte til kraftkrevende industri som er utsatt for økte strømpriser på grunn av EUs klimakvotesystem. Målet er å forhindre at industrien flytter produksjonen til land med mindre strenge klimatiltak.
Virksomheter som er berettiget til kompensasjon må søke Miljødirektoratet årlig. Kvoteprisen for støtteåret 2023 er satt til 844,28 kroner med European Union Allowance (EUA), mens prisen for 2024 er 1.019,30 kroner per EUA. Regjeringen har også foreslått å øke bevilgningen til ordningen med 1,7 milliarder kroner.
Hvem kvalifiserer for kompensasjon?
ESA har identifisert 14 sektorer som er spesielt utsatt for karbonlekkasje. Virksomheter innen disse sektorene kan søke om kompensasjon for å dekke deler av de økte kostnadene knyttet til klimakvotesystemet. Søknadsprosessen foregår gjennom Altinn, og alle opplysninger må bekreftes av en uavhengig tredjepart.
Betingelser for utbetaling
For å motta CO2-kompensasjon må virksomheter oppfylle visse betingelser. Blant annet må de gjennomføre energikartlegging eller ha gyldig sertifisering i et energi- eller miljøledelsessystem. Videre må de enten implementere energieffektive tiltak, bruke en betydelig andel fornybar energi, eller reinvestere en del av kompensasjonen i prosjekter som reduserer utslippene betydelig.
Økonomisk bærekraft og miljøgevinster
Den nye ordningen er designet for å være økonomisk bærekraftig og samtidig bidra til reduksjon av klimagasser. Dette er et viktig skritt for å sikre at norsk industri forblir konkurransedyktig samtidig som landet jobber mot sine klimamål.
