Forskere ved UiT Norges arktiske universitet har oppdaget et bakteriosin som kan bidra til å bekjempe antibiotikaresistente bakterier.
UiT omtaler funnet som et Dette er et betydelig gjennombrudd som kan ha stor innvirkning for global helse.
Potensial til å redde liv
Antibiotikaresistens er et økende globalt problem, med over en million dødsfall hvert år. Forskere ved UiT har nå funnet et bakteriosin i en vanlig hudbakterie som kan hemme veksten av disse resistente bakteriene. Dette kan potensielt bidra til utviklingen av nye medisiner mot sykdommer som i dag er vanskelige å behandle.
Håp mot antibiotikaresistens
Forskningsgruppen ved UiT har kalt det nye bakteriosinet for Romsacin, etter det samiske navnet på Tromsø, Romsa. Selv om det er en lang vei å gå før Romsacin kan utvikles til en ny medisin, er dette et viktig første skritt i kampen mot antibiotikaresistens.
– Denne oppdagelsen er resultatet av noe vi har forsket på i flere år. Å utvikle Romsacin – eller andre lovende stoffer – til nye antibiotika er svært kostbart og kan ta 10-20 år, sier stipendiat Runa Wolden ved Institutt for klinisk medisin ved UiT.
Veien videre
Før Romsacin kan tas i bruk som medisin, må det gjennomgå omfattende testing for å sikre at det er trygt. Forskerne vet foreløpig ikke hvordan bakteriosinet virker i et menneske, men de vet at det er effektivt mot noen typer antibiotikaresistente bakterier.– «Det betyr naturlig nok at det er en lang vei å gå før vi kan si noe sikkert. Det vi imidlertid allerede vet er at dette er et nytt bakteriosin, og at det virker mot noen bakterietyper som er antibiotikaresistente. Det er spennende,» sier Wolden.
Fakta om bakteriosiner
Bakteriosiner er stoffer som bakterier produserer for å hemme veksten av konkurrerende bakteriearter. De er små peptider som ikke er synlige i et vanlig mikroskop, men som kan bli en del av løsningen for å bekjempe antibiotikaresistens.
