LEDER
Norge har lenge vært en forkjemper for internasjonale miljøtiltak, og landets bidrag til å redde Amazonas er intet unntak.
På andre områder er Norge en verstingstat.
Med flere hundre millioner kroner i støtte til Amazonasfondet og andre regnskogsbevarende tiltak, viser Norge sitt engasjement for å bevare verdens viktigste økosystemer. Regnskogen i Amazonas er ikke bare en global karbonlager, men også hjemmet til en uforholdsmessig stor andel av verdens biologiske mangfold. Å beskytte denne skogen er avgjørende for å bremse klimaendringene og hindre tap av arter på verdensbasis. Det er derfor prisverdig at regjeringen har økt støtten til dette arbeidet med betydelige summer og forlenger satsingen frem mot 2035.
Men det er en bitter ironi i dette bildet. Mens Norge investerer store summer i å redde biologisk mangfold i Amazonas, ser vi samtidig at den samme regjeringen fører en politikk som undergraver det biologiske mangfoldet her hjemme.
Den norske rovdyrpolitikken er et tydelig eksempel på dette. Til tross for at ulv, bjørn og jerv er utrydningstruede arter i Norge, fortsetter regjeringen å legge opp til skyting av rovdyr og opprettholder lave bestandsmål som verken sikrer genetisk variasjon eller langsiktig overlevelse. Dette står i sterk kontrast til Norges internasjonale forpliktelser om å stanse tapet av biologisk mangfold, både gjennom naturmangfoldloven og den globale naturavtalen.
Rovdyr spiller en kritisk rolle i økosystemene ved å opprettholde balansen mellom arter og sikre sunne økologiske prosesser. Et stort flertall blant norske velgere ønsker dessuten rovdyrene rundt seg. Likevel ser vi at politiske hensyn og press fra næringsinteresser ofte trumfer vitenskapelige anbefalinger om hvordan disse artene bør forvaltes. Rovviltforvaltningen i Norge er fragmentert og basert på regionale nemnder som ofte prioriterer kortsiktige lokale interesser over nasjonale og globale miljømål. Dette gjør det vanskelig å sikre levedyktige bestander av rovdyr, noe som igjen truer hele økosystemer.
Det er på tide at Norge tar sitt ansvar for biologisk mangfold på alvor – både internasjonalt og nasjonalt. Vi kan ikke fortsette å være et foregangsland for bevaring av regnskog samtidig som vi tillater ødeleggelse av våre egne økosystemer. En helhetlig miljøpolitikk må favne både globalt ansvar og lokal handling. Det betyr at vi må slutte å skyte utrydningstruede rovdyr og heller jobbe for sameksistens mellom mennesker og natur.
Regjeringen har lansert en ny handlingsplan for naturmangfold som lover bedre vern av norsk natur. Dette er et skritt i riktig retning, men det vil være lite verdt dersom vi fortsetter dagens praksis med å redusere rovdyrbestandene til et minimum.
Norge må vise at vi tar våre egne mål om bærekraftig bruk av naturen på alvor – ikke bare når det gjelder tropiske skoger langt borte, men også her hjemme i våre egne skoger.
Det er på tide med en mer sammenhengende politikk som ikke bare ser ut over landegrensene, men også ivaretar vårt eget biologiske mangfold.
