Villaksbestandene i Norge tok seg svakt opp i 2025, men nivået ligger fortsatt blant de laveste som er målt siden 1980-tallet. Det viser den nye statusrapporten fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL), og Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) advarer mot å tolke oppgangen som en vending.
– Det er positivt at vi ser en liten økning fra et historisk bunn-nivå, men bildet er fortsatt meget alvorlig, sier fagsjef Øyvind Fjeldseth i Norges Jeger- og Fiskerforbynd (NJFF).
De fem siste årene har vært tunge for mange laksebestander i Norge, og nedgangen har vært tydeligst i Midt-Norge og Vest-Norge. Selv om 2025 ga en liten oppgang fra bunnåret 2024, endrer det ikke det store bildet: villaksen befinner seg fortsatt nær det laveste nivået som er registrert på over fire tiår.
Trusselbilde: Lakselus og rømt fisk
Ifølge VRL skyldes den svake utviklingen i hovedsak menneskeskapte forhold. Når den generelle overlevelsen hos villaks allerede er lav, slår disse påvirkningene enda hardere ut. De alvorligste truslene er knyttet til lakseoppdrett og klimaendringer.
Lakselus pekes ut som den største enkelttrusselen, tett fulgt av rømt oppdrettslaks og sykdommer som spres fra oppdrettsanlegg. Dette er forhold næringen og myndighetene har hatt lenge på radaren, men som fortsatt ikke er løst.
– Dette er påvirkninger en fortsatt ikke har kontroll over, til tross for mye kunnskap. Når villaksen fortsatt er på et historisk lavt nivå, må dette få tydelige konsekvenser for oppdrettsnæringen, sier Fjeldseth.
– Det haster mer enn noen gang å få på plass et nytt havbruksregime som har tilstrekkelig med insentiver – både pisk og gulrot – til å få faset det vesentligste av næringen over i nullutslippsløsninger.
Det store usikkerhetsmomentet
Av alle faktorene VRL har vurdert, er det bare én der risikoen har økt siden forrige rapport: pukkellaksen. Den fremmede arten brer seg videre, samtidig som forskerne fortsatt vet lite om hvilke konsekvenser det får for den norske villaksen. NJFF mener bekjempelsen av pukkellaksen må fortsette, men på en måte som skåner villaksbestandene så mye som mulig, ifølge NJFF.
Strengt fiske, ikke friske bestander
Flere bestander nådde sine gytebestandsmål i 2025 enn året før, men dette skyldes i stor grad at fisket har vært strengt regulert, både i sjø og i vassdrag, og at beskatningen har vært svært lav. Mange bestander har likevel fortsatt dårlig eller svært dårlig status. En betydelig andel har ikke noe høstbart overskudd, altså ikke nok fisk til at det er forsvarlig å la noen ta opp laks fra dem.
– Det har dessverre vært nødvendig med kraftige innstramninger i fisket for å beskytte bestandene. Nå må vi i større grad rette oppmerksomheten mot de underliggende årsakene til tilbakegangen, sier Fjeldseth.
– Skal vi sikre livskraftige villaksbestander i framtiden, må tiltakene mot påvirkningsfaktorer styrkes betydelig, uttaler han.
Kritisk situasjon i Tana
Tanavassdraget er blant områdene der situasjonen er mest alvorlig. Laksen der vurderes fortsatt som sterkt truet, og selv om fisket har vært stanset, ligger bestandene på et kritisk lavt nivå. Det vil ta lang tid å bygge dem opp igjen.
Sjøørreten rammes hardt
Rapporten viser at lakselus fra oppdrettsanlegg også er den største menneskeskapte trusselen mot sjøørret. slik NJFF ser det. Mange bestander langs store deler av kysten er hardt rammet, og effekten av lus var sannsynligvis enda større i 2025 enn tidligere år. Fordi tiltakene mangler, er risikoen stor for at flere sjøørretbestander blir kritisk truet eller forsvinner helt.
Det er nettopp dette som har fått NJFF til lenge å arbeide for at sjøørreten skal bli en egen indikator i trafikklys-systemet, ordningen som i dag styrer hvor mye oppdrettsnæringen kan vokse i ulike områder basert på smitterisiko.
Krever bredere innsats
NJFF mener rapporten viser at det trengs en mer offensiv og samlet innsats for å redde villaksen. Organisasjonen peker på fire områder: strengere tiltak mot lakselus og rømming fra oppdrettsanlegg, satsing på å reparere vassdrag som er fysisk skadet, mer forskning på nye trusler som pukkellaks og klimaendringer, og at fisket fortsatt forvaltes med stor forsiktighet.
